Evolusjonsmedisin er en tilnærming til kropp og helse som tar utgangspunkt i evolusjonære prosesser og prinsipper. Spesielt naturlig utvalg og adaptasjon står sentralt, og organismen ses i lys av en forhistorie der noen gener og trekk i større grad enn andre har blitt videreført til nye generasjoner.
Opprinnelse og utvikling
Evolusjonsmedisin har grunnlag i tidligere evolusjonsvitenskapelige oppdagelser og -beretninger, spesielt Charles Darwin sitt magnum opus, Om artenes opprinnelse (1859). En virkelig oppblomstring skjedde så på 1980-tallet og inn i 1990-årene, med arbeider som fremhever at man ved å se kroppen i lys av evolusjon kan identifisere grunnleggende sårbarheter og sykdomsårsaker.
Siden den gang er det publisert en mengde litteratur på området, med bidrag fra og innen blant annet immunologi, ernæring, hjertemedisin, antropologi og psykiatri. Det har utviklet seg egne forskningsmiljøer og utdanningstilbud som forholder seg til og benytter evolusjonsvitenskap i gransking av helsefaglige problemstillinger.
Relevans og nytteverdi
Evolusjonsmedisin belyser en rekke fenomener og tilstander, deriblant…
| Antibiotikaresistens | Bakterier som eksponeres for antimikrobielle legemidler overlever hvis de innehar gener og trekk som gjør dem resistente mot legemiddelets virkning. Disse bakteriene vil ha en tydelig fordel i deres miljø og vokse frem relativt til mindre resistente varianter. |
| Ernæring | Organismer som best har nyttiggjort seg av tilgjengelige ernæringsressurser for overlevelse og reproduksjon har videreført deres egenskaper. Dette har gitt fysiologiske og psykologiske ernæringstilpasninger og -behov over tid. |
| Sykdomssymptomer | Feber, oppkast, utmattelse og diaré er eksempler på sykdomssymptomer med adaptiv funksjon. Kroppslige forsvarsreaksjoner har vært og er viktige i en verden preget av parasitter og andre farer. |
| Autoimmunitet | Selvdestruksjon av egne celler og vev involverer immunologisk feilregulering. Redusert eksponering for naturlig mikroflora spesielt tidlig i livet gir mangelfull utvikling av tarmflora og immunsystem med økt risiko for autoimmun sykdom. |
| Avhengigheter | Godfølelse er noe som har motivert til atferd som har bidratt positivt til overlevelse og reproduksjon. Ting vil forventes å være avhengighetsskapende om de trigger biologiske responser som har vært assosiert med positive genetiske videreføringsutfall. |
| Ryggplager | Fysisk aktivitet har tradisjonelt vært innebygget i menneskelig livsstil, som en del av spesielt jakt, sanking, leirbygging, jordbruk og fraflytting. Mye stillesitting, på stol i fremoverbøyd positur, gir endret og mangelfull stimulering av muskler og skjelett, med økt skade- og smerterisiko. |
| Virulens | Mikroorganismer er avhengige av å spre seg til nye verter for å overleve i det lange løp. Hvis spredningen av et patogen skjer via utånding, vil det forventes at patogenet er eller blir mindre skadeutøvende enn om spredningen skjer via vektorer (som mygg), da det er avhengig av at verter er friske nok til å fasilitere spredning. |
| Kreft | Kreft utvikler seg ved at de cellene som innehar mutasjoner som gir dem et reproduktivt fortrinn i deres lokale miljø vokser frem og danner en svulst. Det er i så måte en darwinistisk prosess inni kroppen. |
Teorier og konsepter
Evolusjonsmedisin er bygget på et fundament av biologiske oppdagelser, prinsipper og resonnementer, deriblant følgende:
| Mismatch | Miljøforhold kan endre seg langt hurtigere enn genetisk betingede adaptasjoner. Dette kan gi opphav til dysfunksjon, sykdom og eventuelt død hos de påvirkede livsformene. |
| Livshistorikk | Organismer vil forventes å dedikere ressurser til vekst, læring, reproduksjon og andre aktiviteter avhengig av hva som har gitt overlevelse og reproduksjon. Genetisk programmerte instrukser er i så måte en oppskrift basert på hva som har fungert tidligere. |
| Fitness | Det er organismens evne til å få suksessfullt avkom som har vært avgjørende i evolusjon. Helse er sekundært, men signifikant, i den forstand at det påvirker fitness. |
| Symbiose | Organismer har utviklet seg i økologiske samspill med andre organismer, samt abiotiske faktorer. Forholdene mellom livsformer er formet over tid som følge av deres interaksjoner. |
| Kappløp | Livsformer konkurrerer med andre livsformer om begrensede ressurser, og visse arter har spesialisert seg på å utnytte andre arter. Det har gitt opphav til våpenkappløp. |
| Plastisitet | Organismers genuttrykk og trekk påvirkes av eksponeringer fra miljøet. Fleksibiliteten og tilpasningsdyktigheten er betydelig, men begrenset av hva som har vært gjeldende og opplevd historisk. |
| Mutasjoner | Mutasjoner er råmaterialet naturlig utvalg opererer på. Mutasjonsrate og -akkumulasjon både innad i hvert livsløp og over flere livsløp påvirker risiko for sykdom. |
Implikasjoner og fremtid
Evolusjonsmedisin har blitt fremsatt som en essensiell del av helseforskning, -utdanning og -arbeid i en verden preget av raske miljøendringer, voldsomme sykdomspandemier og nye helseplager. Det har ikke blitt fremsatt som et alternativt virke, men noe som bør innlemmes i skolemedisin, i større grad enn det har blitt gjort.
En hovedkritikk som har blitt reist mot medisin som i liten eller ingen grad vektlegger evolusjon, er at den ikke favner om ultimate årsaker, og at det å kjenne til slike årsaker er viktig i både teoretiske og praktiske problemstillinger. Konsolidering vil innebære å knytte helsefagene tettere opp mot biologien, og da spesielt den delen av biologen som befatter seg med menneskets natur, historie og utvikling.