Evolutionary mismatch

Svært mange, hvis ikke mesteparten, av de problemene vi er plaget med i dagens samfunn stammer fra det som innenfor evolusjonsmedisinen refereres til som evolutionary mismatch (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9). Gjennom nesten hele vår evolusjon, så levde vi mennesker i små gruppesamfunn, i stor grad bestående av familier og nære slektninger. Vi var innhyllet i naturlige omgivelser og lyder, spiste utelukkende ville planter og dyr og hadde ikke kjennskap til moderne teknologi som smarttelefoner, kunstig belysning eller PC-spill.

For noen, så høres kanskje dette ut som en litt kjedelig tilværelse. For andre derimot, så vil nok det naturlige og primale elementet ved denne levemåten virke forlokkende. Uavhengig av hvilken bås du befinner deg i, så er det vanskelig å benekte at vi alle innerst inne har et hig og behov for noe mer avkledd og rått enn det vi i dag opplever. Det ligger i genene våre.

Gamle gener, nye forhold

Genetisk sett, så er ikke vi veldig annerledes enn våre naturliglevende forfedre. Det har vært visse endringer, ja, men kjernen i vår anatomi og fysiologi er i høyeste grad den samme (2, 5). Den darwinistiske erkjennelsen som følger av dette er at vi er tilpasset veldig andre omgivelser enn de vi i dag befinner oss i. Dette kommer til uttrykk på en rekke forskjellige vis.

Den kanskje tydeligste og mest stereotypiske manifestasjonen på uoverensstemmelsen mellom våre gener og våre nåværende forhold er overvekt og fedme, i form av svulmende mager og lår. Andre, og assosierte, problemer inkluderer blant annet hjerte-karsykdom, diabetes og høyt blodtrykk. Autoimmune sykdommer, akne vulgaris, bedre kjent som kviser, og depresjon og andre mentale lidelser, har også økt kraftig i forekomst. Listen er lang, og situasjonen blir mer graverende jo lenger bort vi beveger oss fra der vi har befunnet oss.

Vi lever i snitt lenger enn våre fjerne forfedre, men det er ikke fordi vi har friskere og sunnere kropper, men snarere fordi vi har luket bort eller redusert mange av de årsakene til død man ser hos grupper som lever mer i takt med naturen. Det er ikke hjerteattakk, metabolsk syndrom eller kreft som står sentralt der, men snarere mer akutte ting som infeksjoner, vold og høy barnedødelighet (1, 2, 5, 10). Såfremt de overlever de første par leveårene, så er det faktisk ikke uvanlig for jeger-sankere å leve 70 år eller mer (10).

Ser vi litt forbi det medisinske, så finner vi en rekke sosiale problemer som også har grobunn i det økende misforholdet mellom det vi er vant med, evolusjonært sett, og det vi i dag opplever. Rasisme, terrorisme og flere andre ismer kan forstås i dette lys. Det å leve i enorme, teknologitunge, multietniske og -religiøse samfunn er jo noe helt nytt, evolusjonært sett. Det er ikke nye hjernesystemer som avgjør hvordan vi forholder oss til og reagerer på denne situasjonen, men snarere systemer som er formet over millioner av år, med utgangspunkt i hva som har vært gunstig for overlevelse og reproduksjon. Evolusjonspsykologien anerkjenner dette og setter søkelyset på det store gapet mellom det vi i dag opplever, mentalt sett, og det vi er tilpasset, samt konsekvensene av dette og mulige løsninger.  

Evolusjonsmedisin til unnsetning

En stor del av fokuset innenfor evolusjonsmedisin er på hvordan vi kan redusere spriket mellom våre nåværende liv og det livet vi er genetisk rustet for, med det formål å oppnå bedre helse. Våre fjerne forfedres eksistens var jo ikke noe utopia, og det er jo ikke slik at vi må, eller nødvendigvis bør, ta til oss alle aspekter av deres liv. Men at vi kan lære mye fra vår fortid, er det ingen tvil om.

Det er en evolusjonært forankret bakside ved vår moderne teknologi og industri – en bakside som vi ikke tok høyde for i vår iver etter å oppfylle våre behov og lyster, som i seg selv er evolusjonært forankret. Ved å erkjenne at vi, som alle andre organismer på denne jorden, er et produkt av millioner av år med darwinistisk utvikling, så oppnår vi en bedre forståelse av hva som ligger til grunn for de utfordringene og problemene vi opplever i samfunnet i dag, samt hva vi kan og bør gjøre for å håndtere dem.