Hjernen er, som alle andre organer, formet gjennom en evolusjonær prosess. I så måte gir det ikke mening å snakke om psykologi uten å snakke om evolusjon.
Ekte psykologi
Mennesker er ikke førprogrammerte roboter som går gjennom livet uten valg eller forhold som påvirker disse valgene – miljøet vi vokser opp og lever i er naturligvis av stor betydning for hvordan vi utvikler oss, hvor vi havner og hva vi gjør. Evolusjonspsykologien fornekter på ingen måte dette. Det den derimot gjør, er å fastslå at det er mye vi ikke kan kontrollere, og at i det vi har kontroll over, virker det nedarvede inn på opplevelse og handling.
Dette står i kontrast til den luftige idéen om at vi fødes med blanke hjerneark. Man skulle kanskje ikke tro det, ettersom dette virker fjernt fra den virkeligheten vi faktisk observerer, men denne oppfatningen har en del oppslutning innen sosialpsykologien. Som et eksempel har jeg hørt flere såkalte eksperter hevde at disparate leketøyspreferanser hos gutte- og jentebarn utelukkende er et resultat av sosialisering – at det ikke er noe instinktivt i bildet. Dette på tross av en vitenskapelig forventning om adaptive iboende forskjeller, samt forskning som slår dødelige huller i sosialiseringsteorien.
Et annet eksempel vil være om man kun tilskriver yrkesskjevheter til diskriminering eller (u)kultur, snarere enn å tenke at menn og kvinner naturlig kan ha forskjellige preferanser, som følge av en utviklingsbakgrunn med ulike oppgaver og seleksjonspress. Appellen ved kultursynet er at det indikerer at forskjeller kan elimineres gjennom oppfordringer, kjønnskvoter og annen intervensjon. Om det derimot er slik at det ligger grunnleggende ulikheter i oss, lar dette seg vanskelig gjøre, hvertfall fullstendig.
Virkelighetsfornektelse er dog en blindvei. Det leder ikke til noe konstruktivt, men snarere masse sløsing av tidsbruk og ressurser, samt formidling og tiltak som ikke virker eller slår uheldig ut, som følge av at de ikke er forankret i biologiske realiteter. At dette nå foregår i stor skala, er noe som blir tydelig når man innsvøpes i det evolusjonære synet. Veien ut er å bringe Darwin på banen. I en artikkel med tittelen «Evolutionary Psychology and Feminism» beskriver kanskje verdens fremste evolusjonspsykolog, Dr. David Buss, et sentralt moment i denne sammenheng…
Scientific progress will be facilitated by the recognition that all social scientists should make their underlying assumptions explicit, and that all psychological hypotheses are implicitly or explicitly evolutionary in nature.
Naturen er en oase av innsikter

Det er lite, hvis noe, som tydeligere viser evolusjon innprentet i organismers hjerne og atferd enn naturen selv. Vi forstår intuitivt at ville dyr handler som de gjør for å overleve og reprodusere. Alfahanner som sloss med utfordrere, parring i fri dressur, skarpe horn og tenner og årvåkenhet i beskyttelse av avkom, er noe av det mest symbolske. Ved å innse at vi har vært en del av den samme tilværelsen, og at den henger igjen i hoder i dag, får vi brått et annet og riktigere syn på hvorfor vi tenker og handler som vi gjør, noe som i tur kan bidra til bedre samfunnsstyring og folkehelse.