Reality check: Menn og kvinner er forskjellige

I dagens samfunn formodes det at menn og kvinner er like. At vi grovt sett har de samme forutsetningene og preferansene. Det anerkjennes at hannene er sterkere fysisk, men utenom det, tenker man ikke at kjønnene er særlig forskjellige. Gir vi bare alle like muligheter, vil vi vise oss like interesserte og kapable i det meste.

Dette høres kanskje ut som en fin måte å tenke på, men det er milevis fra sannheten. Det er ideologisk ønsketenkning, uten forankring i biologien.

Vår evolusjonære arv

I millioner av år, har menn og kvinner hatt ulike roller i samfunnet. Mens damene tradisjonelt har beskjeftiget seg med sanking og prosessering av lokale ressurser, sosiale relasjoner i gruppen og omsorg for barn, eldre og syke, har menn i større grad vært orientert mot jakt og forsvar. Dette har gitt dyptliggende skiller mellom kjønnene, som fortsatt er med oss den dag i dag.

At forskjellige arbeidsoppgaver gir forskjellige innstillinger kan forstås ut ifra det grunnleggende evolusjonsbiologiske faktum at organismer tilpasser seg aktiviteter og miljøforhold over generasjoner. Hadde ikke våre fjerne forfedre trukket mot og gjennomført det som var viktig for overlevelse og reproduksjon innad i vår art og i det enkelte kjønn, ville de ikke vært våre forfedre. En kombinasjon av gener, hormoner og signalstoffer gir riktig tenkemønster og atferd sett opp mot de aktuelle utfordringene.

Hadde kvinnene gitt beng i avkommet, eller mennene ikke vært godt fysiologisk og psykologisk rustet for å beskytte og hente hjem kjøtt til familien og gruppen, ville det gitt dårlig evolusjonært resultat. I så måte er det ikke overraskende at mødre (men selvfølgelig også fedre) er så opptatt av barna sine, eller at menn søker seg til og trives med ting som involverer strategi og kamp, som sjakk, skytespill og fotball. Dette sitter i våre evolusjonært formede hjerner. Det er ikke noe vi kan overstyre kulturelt. Uavhengig av hvor mye vi prøver å insentivere, kvotere og stimulere, vil det være der.

En av de tydeligste forskjellene, ligger i det reproduktive systemet. Her er menn og kvinner svært ulike. Hadde vi ikke vært det, ville vi sett menn på tjukka, med stor mage, eller kvinner som seksuelt trakasserte og voldtok, i like stor grad som gutta. Vagina, eggstokker, pupper og uterus gir veldig andre forhold og innretninger enn testikler og penis.

Vi er på ville veier, når vi har kommet dit at vi tenker at det nærmest er hipp som happ om man er kvinne eller mann, psykologisk sett.

Med bakgrunn i vår bakgrunn, vil man blant annet tenke seg at…

Menn i større grad søker ressurser og status
Ressurser og status har tradisjonelt vært viktig for menn, for å tiltrekke seg damer og være en god forsørger. I så måte er det ikke overraskende at flere menn enn kvinner higer etter toppjobbene, hurtig inntjening på børsen og briljans i det de holder på med. Det statussøkende trekket vil ikke uttrykkes like sterkt under alle forhold, men det ligger der alltid.

Kvinner i større grad søker mot omsorgsyrker
Dette er tilfellet, selv når damene har muligheten til å velge andre veier, som ingeniørfag, finans eller veiarbeid. Den overveldende majoriteten av sykepleiere og barnehageansatte er kvinner. Dette er ikke tilfeldig. Det er heller ikke et resultat av at det er slik det har vært, og dermed noe det er vanskelig å bryte med. Det er noe som ligger biologisk, forankret i det kvinnelige mors- og omsorgsinstinktet.

Menn er mer opptatt av konkurranse
Menn har tradisjonelt i større grad enn kvinner måttet kjempe for å reprodusere. De har måttet vise seg som sterke og kompetente karer, for å få tilgang til damene og deres skaperevne. Noen, som Djengis Khan, befruktet hundrevis, mens andre, etterlot seg ingen avkom. I så måte er det ikke overraskende at menn i større grad enn kvinner trekkes mot konkurranser. Alt fra boksing til krigføring til sport på TV. Dette henger sammen med den testosteronstimulerte statussøkingen, og ligger dypt i oss.

Kvinner er mer selektive ved valg av sexpartner
På byen og i sjekkappene er det gutta som jager, og kvinnene som velger. Med mindre du er kjendis, superkjekk eller superrik, vil du som mann måtte jobbe litt for å få deg noe. Er du kvinne derimot, kan du enkelt dra med deg en fyr hjem, selv om du ikke nødvendigvis er den peneste. Dette bunner i forskjellene i reproduktiv biologi. Mens det for en mann er lite kostbart å reprodusere, er det for kvinnene veldig dyrt og omfattende. Månedsvis med stor mage og amming, etterfulgt av omsorg for avkommet, legger et betydelig beslag på livet. Det er ikke uten grunn at vi reagerer når vi hører om de 15 og 16-årige jentene som har blitt gravide og fått barn.

Menn har mer varierte trekk
Ettersom det er kvinnene som er den begrensende faktor i reproduksjon, og gutta som har måttet jobbe for tilgang til dem, vil man kunne tenke seg at seleksjonspresset har gitt større variasjon innenfor hannkjønnet enn hunnkjønnet. Ekstreme trekk kan ha fått muligheten til å blomstre, som følge av at de har hatt en positiv effekt på overlevelse og reproduksjon. Dette er også det man har sett i en lang rekke undersøkelser. Menn er mer spredt, når det kommer til alt fra aggresjon til kreativitet til omsorgsinstinkt, enn kvinner, som i større grad samles rundt midten. Det er ikke politisk korrekt å si det, og det er ikke noe man hører på NRK eller TV2, men det er langt flere menn enn kvinner med både veldig høy og lav IQ. At det er forskjell, ser vi også i praksis. I samfunnet finner du de helt drøye karene, som dominerer i fotball, matematikk eller fysikk, men også de som havner i fengsel, tar selvmord eller sitter på gata. Kvinner viser seg jo også frem på mange områder, men de er ikke like ekstreme som mennene.

Kvinner er bedre til å gjøre flere ting samtidig
At kvinner er gode på multitasking, mens menn bare klarer å fokusere på én ting om gangen, er en kjent stereotype. Ofte, så er det noe sant i stereotyper. Evolusjonært sett, vil man tenke seg at kvinner har bedre forutsetninger for å gjøre flere ting samtidig enn menn. De har jo måttet håndtere barn, i tillegg til andre gjøremål. Guttas aktiviteter har vært mer isolerte og fokuserte. Det å ha en liten unge på armen, samtidig som man graver etter rotfrukter og snakker med de andre kvinnene i gruppen, krever sitt. En mer «simplistisk» mannshjerne, klarer ikke dette like godt.

Menn er mer egenrådige
Det finnes selvfølgelig unntak, men generelt er det ingen tvil om at hanner er mer individualistiske enn hunner. Dette ser vi i alt fra skolen til treningssenteret til arbeidsmarkedet. Har du jobbet i barneskolen, slik jeg har, har du nok lagt merke til at spesielt noen av gutta er veldig tøffe i trynet. De vil kjøre sitt eget løp. Det samme på gymmet. Når jentene samles til gruppetrening, hamrer gutta ut reps i benken, ofte alene, og ofte med stor selvtillit og mye vekter, på tross av dårlig teknikk. I jobbverdenen, er det heller ikke uvanlig å se menn som finner egne veier og starter egne selskaper. Det er jo overlapp mellom kjønnene her, men det er også tydelige forskjeller. Igjen, dette kan ikke attribueres utelukkende til kultur eller sosiale normer og forutsetninger. Det bunner i evolusjonsbakgrunnen vår.

Kvinner har større appetitt for språkfag
Kommunikasjon og oppdragelse stod sentralt i kvinners opprinnelige tilværelse, i de mindre gruppesamfunnene vi utviklet oss i. I så måte er det ikke sjokkerende at damer er opptatt av verbale emner. Dette ser vi både i lavere og høyere utdanning, hvor kvinner generelt trekkes mer mot språkfag enn menn. De trives og lykkes mer med det enn gutta, som viser større interesse for matematikk og byggfag.

Dette er bare noen av forskjellene. Det er mange flere.

Tar vi ikke hensyn til forskjellene, gir det masse problemer

Problemene som oppstår når vi ikke tar hensyn til våre biologiske og psykologiske forskjeller, er omfattende og spredte. Presser vi gutter inn i et skolesystem som ikke passer med deres evolusjonære arv, slik vi gjør i dag, får vi mer utenforskap, desperasjon og selvmord. Oppfordrer vi kvinner til å utfolde seg seksuelt, slik frigjøringskampanjen har gjort, får vi mer sårede hjerter, uønskede svangerskap og dårligere familieforutsetninger, blant andre problemer. Sier vi til jentene at de har like gode forutsetninger for å lykkes i fysikk som gutta, setter vi dem opp til å feile, i møte med problemstillinger som passer bedre med guttas mentale inklinasjoner og styrker enn kvinners. Det samme gjelder om vi sier til gutta at de bør gå omsorgsveien. Noen vil trives med det, men mange vil være utenfor komfortsonen.

Jeg innser at dette er høyst politisk ukorrekt å si, men det er harde sannheter vi ikke kommer utenom. Uavhengig av hvor mye vi måtte ønske at menn og kvinner er like, med samme behov og forutsetninger, blir det ikke slik. Det betyr ikke at det ene er bedre enn det andre. Vi er simpelthen forskjellige. Slik har det vært. Det er fortsatt sånn, og det kommer til å fortsette å være sånn.

Publisert av Eirik Garnås

Eirik Garnås har i en årrekke skrevet og formidlet om kropp og helse. Hans oppfatning er at evolusjonsbiologien er essensiell for å forstå samtlige fenomener i den levende verden - fra næringsbehov til anatomi til atferdsmønstre. Han har undervist innen ernæring og medisin ved flere høyere utdanningsinstitusjoner, deriblant om livsstilssykdommer, matvarekunnskap og bakterieflora.