Faste er i vinden som aldri før. Mange hopper i dag over frokosten og spiser første måltid først litt utpå dagen. Jeg er blant dem. Er jeg sulten kort tid etter jeg våkner, spiser jeg, men ofte, så venter jeg med mat til senere.
Vektnedgang, mental klarhet og bedre konsentrasjon, er noe av det som rapporteres av de som har kastet seg på trenden med spiseavbrekk. Alt dette henger sammen med at det ved faste foregår et metabolsk skifte, der kroppen går over fra å benytte seg av inntatt og lagret karbohydrat til å kjøre på fett.
Vi er godt tilpasset det metabolske skiftet
Evolusjonært sett, er det tydelig at vi er godt rustet for å gå perioder uten å spise. Hadde vi ikke vært det, ville vi ikke klart oss særlig godt i de naturlige omgivelsene vi har levd i over millioner av år.
Der var ikke mat like lett tilgjengelig som er det er i dag. Skulle man få noe kjøtt på tallerkenen, måtte man ut å finne, følge og felle et dyr. Skulle man oppdrive bær, frukt, nøtter eller rotvekster, måtte man ut i nærmiljøet og sondere, plukke og grave. Variasjon i klima og årstid gjorde matforholdene noe mer skiftende og uforutsigbare enn de er i dag. Det var ikke et bugnende kjøleskap ved nærmeste tre.
Kroppens evolverte energisystem reflekterer denne bakgrunnen. Vi har to hovedmuligheter: vi kan kjøre på karbohydrat, eller vi kan kjøre på fett. Førstnevnte kommer fra inntatt stivelse og sukker, lokalisert i matvarer som brød, ris og sjokolade, og et karbohydratlager i lever og muskler kalt glykogen. Kun det i leveren kan benyttes systemisk, i den forstand at det fra det kan frigjøres glukose (sukker) til resten av kroppen. Fett kommer naturlig nok fra inntatt og lagret fett.
Sammenlignet med glykogenlagret, er fettlageret veldig stort. Der er det masse energi å hente. Selv en person som er veldig slank, har relativt mye å gå på. Det at vi har fett på kroppen, er grunnen til at vi kan klare oss selv mange uker uten mat. Når vi ikke spiser, går kroppen etter noe tid over fra å benytte seg av karbohydrat fra glykogenlageret, til å gå løs på fettlageret. Rett og slett fordi den begynner å gå tom for glykogen. Fra de frigjorte fettsyrene, dannes det i leveren stoffer kalt ketoner.
Et naturlig spise- og energimønster
Det å spise regelmessig og karbohydratrikt gjennom dagen, fra tidlig morgen til sen kveld, er standard i dag. Som du kan forstå ut fra forrige bolk, gir dette aldri noe metabolsk skifte. Man kjører hovedsakelig på glukose. Ketonfunksjonen slipper aldri til.
Evolusjonsbiologisk sett, vil man tenke seg at dette er uheldig. Det er jo ikke slik vi har levd, og dermed ikke det man vil tenke seg at menneskekroppen har innrettet seg mot gjennom naturlig utvalg. Dette støttes av moderne forskning, som finner at det er mange fordeler innebygd i det metabolske skiftet (Se f.eks. 1, 2, 3, 4). Alt fra redusert betennelse til cellereparasjon til bedre kognitiv helse og funksjon med alderen. Kroppen går over fra å håndtere noe som kommer inn, til å håndtere det den allerede har.
Vektmessig, har man også sett at det å frigjøre og bruke lagret fett, gir mindre fett på kroppen. Ikke spesielt overraskende. Til syvende og sist vil det jo være mengden kalorier man inntar gjennom dagen som er utslagsgivende, men det å ha fasteperioder, kan være en hjelpende hånd gjennom å gi en bedre følsomhet for og balanse av nøkkelhormoner involvert i appetitt og vektregulering (som insulin, ghrelin og leptin), forbedre tarmflora og -helse og begrense vinduet som er åpent for spising. Ikke dumt i en verden full av overvekt.
Det at vi fungerer godt på tom mage, gir god mening. Det ville jo ha vært på tom mage at våre fjerne forfedre var mest avhengig av en velfungerende kropp og hjerne. Det var da de hadde behov for å få tak i noe å fylle kroppen med. Det er dog viktig å erkjenne at en del i dagens verden har og lever et veldig annet liv enn det som var vanlig tidligere, og dermed kan ha andre forutsetninger og behov.
De som trener mye og hardt, og dermed trenger mye energi, kan finne det vanskelig å få i seg nok mat og prestere optimalt om de begrenser spisevinduet veldig. Syke mennesker, har også andre ernæringsbehov, som gjør at spesielle hensyn kreves. I hvilken grad det er forskjell på menn og kvinner, er et viktig forskningsspørsmål. Evolusjonært, vil man tenke seg at kvinner har spist noe oftere enn menn, gjennom det å ha vært sankere. Ved jakt, kan energiutbyttet være større, men man må typisk vente lenger før det kommer.
Generelt, er det ingen tvil i mitt hode om at den overveldende majoriteten av folk har godt av spiseavbrekk. Det er noe veldig naturlig i det å slippe kroppen inn i en syklus der det periodevis tilføres næring og energi, før det så brukes av lagret næring og energi. Fettforbrenningen!
Evolusjonsmedisin 