Forrige uke hadde jeg gleden av å være gjest hos podkasten Din Helse, drevet av Kristine Aure og Tore Austad. I forkant av samtalen fikk jeg tilsendt en del spørsmål, som en forberedelse til dagen. I selve episoden kom flere av disse på banen, men vi endte også med å snakke om mye annet, som samtalen naturlig fløt inn på.
Spørsmålene jeg fikk tilsendt er gode, og handler om ting jeg tenker en del kan ha interesse av. Jeg har fylt inn tekstsvar til dem, som jeg legger inn her, for de som måtte være interessert.
1) Du brenner spesifikt for evolusjonsmedisin. Hva legger du i dette?
Evolusjon og medisin har stått nesten fullstendig adskilt, i fagmiljø, utdanning og virke. Evolusjonsmedisin handler om å bringe det sammen – evolusjonsbiologi inn i helsefeltet. Det som ligger bak oss – historien – har formet oss, og er i så måte høyst relevant for det som foregår i dag.
Dette er et område som har vist seg mer og mer i den vitenskapelige litteraturen, og i noen land har man nå egne forskningsmiljøer og studier dedikert til det, men det er fortsatt mye innflettingsarbeid igjen.
Evolusjonsforståelse er ekstremt kraftfullt – i tillegg til å belyse vår fortid og nåtid hjelper den oss å forutsi hva som vil kunne skje fremover. Mange problemer i dagens samfunn kunne i stor grad vært forebygget om man hadde tenkt evolusjonært.
Mangelen på en samlende forståelse i helsesektoren er en plage som skaper mye kaos og forvirring. Darwinismen tilbyr en støttende og rammende grunnmur. Den gir ikke alltid klare svar, men fungerer som en rettesnor for tenking, teoretisering og hypotesegenerering.
2) Hva inspirerte deg til å begynne med vitenskapelig basert helsearbeid, og hvordan har lidenskapen din utviklet seg over tid?
Det har vært en gradvis, organisk utvikling mot det, med fundering og kunnskapsoppbygging. Etter hvert opplevdes det naturlig og viktig å publisere om temaer jeg har utforsket og skrevet om over mange år. Spesielt når jeg har sett huller og behov i litteratur og praksis.
3) Mennesker har utviklet seg i et svært annet miljø enn det vi lever i i dag, og mange helseproblemer kan forstås som et resultat av denne «mismatchen» mellom vårt evolusjonære forfluktne miljø og vårt nåværende livsstil. Det er vanskelig å være menneske og ta vare på helsen vår i dagens moderne samfunn. Hvor starter vi?
Det starter med kunnskap, tenker jeg. Den er dessverre ikke der i dag. Det å kjenne til konseptet og hvordan vi har levd tidligere løser på ingen måte alt, men det legger et grunnlag.
Det er også viktig å legge til rette for at folk kan gjøre gode valg og leve sunne liv, gjennom fornuftige tiltak på overordnet nivå. Dette kan omhandle alt fra grøntområder i byen til formidling om helse til regulering av ting som mattilsetninger, stråling og medikamenter.
Et viktig moment å få frem er at mye handler om rutiner/vaner. Selv om vi er innrettet mot å like det søte, og i dag har mye sukkerrikt tilgjengelig, betyr ikke det at vi er dømt til å gå med et evig sug etter sjokolade og brus.
4) Selv liker jeg å tanke på alt som er helserelatert – gjorde vi dette for mange tusen år siden, for å si noe om det er “bra” for oss eller ikke. Be more human, er et av mine slagord. Kan dette var en måte å navigere seg litt i dagens samfunn?
Absolutt. Det som vil være sentralt er om eksponeringen har vært til stede over lang tid. Spesielt om det er snakk om noe som har vært en del av menneskelivet i hundretusenvis av år, er det noe vi formodentlig er godt tilpasset.
5) Er det noen spesifikke ernæringsråd du føler at mange overser eller ikke forstår godt nok?
Noe jeg tenker at mange nok ikke er tilstrekkelig klar over, er at ernæring er et puslespill. Man kan ikke se på én ting i isolasjon. Spiser man mer av noe, vil man måtte spise mindre av noe annet. Det vil være den totale sammensetningen av kostholdet som til syvende og sist er avgjørende.
6) Vi har jo også lyst til å touche på tarmhelse, for jeg vet du synes dette er spesielt viktig. Hva er tarmens rolle i kroppen, og hvorfor er den så viktig for helsen vår?
Tarmen er basically en variabel og krokete tube gjennom kroppen – vår største overflate mot det ytre miljø. Mesteparten av immunsystemet, mesteparten av cellene, i stor del i form av mikroorganismer, befinner seg der. Opptak av stoffer fra dette kjerneområdet former det som sirkulerer i blodet vårt, og dermed hva som ender i de forskjellige vevene.
7) Hva menes med «mikrobiom,» og hvordan påvirker det vår generelle helse?
Forskjellige begreper har blitt brukt – og brukes fortsatt – på dette området. Mikrobiom benyttes i dag vanligvis for å referere til det samlede samfunnet av mikrober og evt. virus i et visst miljø, som f.eks. på menneskekroppen (det humane mikrobiomet). Det har dog også blitt anvendt som en mer spesifikk definisjon på det genetiske materialet til disse mikrobene. Mikrobiota og mikrobiom benyttes litt om hverandre i forskningslitteraturen.
Mikrobene og virusene som følger oss har enorme påvirkninger på vår generelle helse. De er sterkt involvert i reguleringen av immunsystemet vårt, som står sentralt i helse og sykdom, og produserer et spektrum av stoffer, som fettsyrer og nevrotransmittere. Mange helseproblemer og sykdommer, som irritabel tarm, autoimmunitet, Alzheimers og til og med autisme er knyttet til forstyrrelser i tarmfloraen (dysbiose).
8) Hvordan påvirker kostholdet tarmhelsen? Er det spesifikke matvarer som er spesielt gunstige eller skadelige for tarmfloraen?
Tre sjefspositiver:
- Godt med fiber
Finnes bredt i frukt og grønt. Noen matvarer, som f.eks. eple, løk og artisjokk, inneholder fibertyper som har vist seg spesielt ‘prebiotiske’ – dvs. at de støtter opp om gunstig bakterieflora. - Et bredt, men forholdsvis stabilt kosthold
Er kostholdet erratisk vil aldri tarmfloraen tilpasse seg menyen. Hos tradisjonelle grupper ser man ofte en bredde i kosten, men med noen ‘staples’. Store skifter skjer med sesongene, ikke kontinuerlig fra dag til dag. Så, variasjon er fint, men man bør ha en viss kontinuitet i matveien. - Riktig tilberedning
Noen matvarer, som f.eks. løk og hvitløk, bør varmes opp, da de inneholder sterke antibakterielle stoffer, som vil påvirke tarmfloraen i negativ retning om de inntas regelmessig. Smaken er veiledende her. Korn, som f.eks. havregryn, kan gjøres mer lettfordøyelig ved koking. På den annen side, kan det å innta noe rå frukt og grønnsaker, f.eks. fra et epletre, en kjøkkenhage eller økologisk landbruk, tilføre gunstige bakterier til tarmen.
Tre sjefsfarer:
- Kunstige tilsetningsstoffer
Man bør være forsiktig med matvarer med lengre ingredienselister. Mange tilsetningsstoffer har uheldige eller uvisse effekter på tarm og tarmflora. - Salt
Vi inntar svært mye salt i dagens samfunn, spesielt gjennom inntak av kraftig bearbeidet mat. Salt hindrer bakterievekst, noe som er gunstig ved oppbevaring av mat, men det vil også hindre gunstige bakterier i tarmen og gi inflammasjon. Dette er noe det har kommet økende evidens for i nyere tid, og som da kommer på toppen av effekten salt har på blodtrykk. Spiser du et «naturlig» kosthold, uten noe særlig sammensatte produkter som kommer i pakker, poser eller hermetikk, vil du naturlig få i deg lite salt. - Sukker
En kjent versting. Sukker gir oppblomstring av karies-skapende bakterier i munnhulen, med effekter også videre nedover i tarmen. Det er bedre å benytte naturlig søtning.
9) Hva er forskjellen på et fiberholdig kosthold og et kosthold med lite fiber når det gjelder tarmhelse? Nå som carnivore er i vinden som aldri før.
Fiber er maten for bakteriene i tykktarmen. Om de ikke får mat, sulter de, noen dør ut, og noen vil gå løs på tarmslimhinnen. Kostfiber er nødvendig for å opprettholde en bredde og diversitet i tarmfloraen, lav pH og riktige anaerobe forhold. Det er god dokumentasjon for viktigheten av fiber for oss mennesker. I dyremodeller har man sett at mangel på fiber gir utmagring av tarmfloraen, med ytterligere fallende diversitet over generasjoner.
Carnivore er et ekstremt og farlig kosthold, spesielt om det opprettholdes over tid. Også av andre grunner enn mangelen på fiber, som at det skaper skjevhet i syre-base balansen i kroppen; mangler antioksidanter (noe som øker risiko for oksidativt stress, som er koblet til mange sykdommer); inneholder lite karbohydrater (som bla. vil gå utover glykogenlagre og prestasjon ved høyere treningsintensitet); og typisk gir mye mettet fett.
Det er også et viktig, men ofte oversett, faktum at det er titusenvis av stoffer i mat. Mange av disse vet vi enda ikke så mye om, men det vil forventes, fra et adaptivt ståsted, at de vi har vært i kontakt med gjennom evolusjonshistorien har fått en rolle i vår fysiologi og helse. Ved å kutte planter, går man glipp av et helt spektrum med slike forbindelser.
10) Hva er dine tanker om probiotika – vet at du akkurat skrev en veldig bra artikkel om dette.
I den artikkelen trakk jeg frem 3 hovedproblemer: mangel på diversitet, ensformighet og utilstrekkelig dokumentasjon. Det er stort potensiale i «probiotika»-konseptet, men per i dag er ikke det realisert. Det som virkelig trengs er tilgjengelige kapsler med et større økosystem av bakterier.
11) Hva kan vi gjøre for å støtte tarmhelsen vår?
Det viktigste er kombinasjonen av bakteriesamfunnet og kostholdet. Sistnevnte er relativt «straight-forward» å gjøre noe med, da det handler om hva man spiser. Førstnevnte kan være en del vanskeligere. Har man allerede et greit mangfold av bakterier, og en relativt god tarmflora, indikert gjennom forholdsvis god fordøyelse og helse, er det ikke vanskelig. Har man derimot en forstyrret og lite mangfoldig tarmflora, f.eks. som følge av antibiotikabruk, må man etterstrebe å gjenopprette mikrobiell balanse og diversitet. Fermenterte grønnsaker kan hjelpe, samt fekal mikrobiota transplantasjon. Mikrobiota-kapsler bør som nevnt også komme på banen her, da det utvilsomt kan hjelpe mange.
Koblingen mellom maten og tarmfloraen kan formes til en ond («vicious») eller god («virtuous») sirkel. Første tilfellet preges av inntak av og preferanser for usunn mat, som støtter opp om ugunstig mikrobiota, som i tur befester og styrker suget etter det usunne (bakteriefloraen påvirker appetitt). Tilfelle to er der man ønsker å være, med inntak av og preferanser for mer helsefremmende føde.
12) Hva er noen av de mest interessante forskningsfunnene innen helse og trening som har påvirket din tilnærming de siste årene?
De seneste årene har jeg vært veldig fokusert på evolusjonspsykologi – læren om menneskenaturen, forstått gjennom utviklingslære. Et fascinerende felt som åpner sinnet for en ny og avslørende måte å se verden på. Det er flere gode podkaster der ute, som f.eks. Modern Wisdom og The Dissenter, for de som vil utforske dette feltet. Der kan du høre fra mange av de ledende ekspertene på området, som David Buss, Leda Cosmides og Geoffrey Miller.
Noe annet jeg fattet interesse for, for noen år tilbake siden, og har utforsket og skrevet litt om, er elektromagnetisk stråling. Det har blitt klart for meg at alt det trådløse vi har bragt inn i vår verden nok er blant de viktigste årsakene til uhelse i samfunnet i dag. Det er ting man kan gjøre i eget liv for å skjerme seg, men det er noe begrenset, da vi jo er innhyllet i stråling fra rutere, telemaster og så videre. Det behøves tiltak på overordnet samfunnsnivå. Vi må forkaste jaget etter bedre dekning til fordel for risikoorientert rasjonalitet.
13) Hvordan kan folk være mer kritiske til helseråd og informasjon de møter på nettet, spesielt når det er mye misinformasjon?
Det er et godt spørsmål, som jeg ikke har et slam dunk svar på, men jeg kan dele noen tanker.
Et tips, som kanskje er litt voksent og traust, men det får så være, er å være kritisk til ekstreme tilnærminger. Slike skaper blest på nett, men er sjelden eller aldri optimale. Unngår man de, vil man automatisk styre unna mye av det verste, og det vil være betydelig mindre risiko for å gjøre noe som er direkte farlig.
Et annet tips er å sette seg inn i dette med evolusjon. Da vil man opparbeide seg kunnskap som kan hjelpe en å styre unna ting som avviker veldig fra det vi er biologisk tilpasset.
Et siste tips vil være å «tenke helhetlig»: det er ikke én øvelse, én matvare eller én pille som vil føre deg til Roma, men det du gjør mer totalt sett som er avgjørende.
14) Hva er dine topp tre tips for folk som ønsker å forbedre sin helse, men som kanskje er overveldet av all informasjon tilgjengelig?
Det å spise hel og naturlig mat, gjerne en del økologisk og/eller vilt, er viktig, men jeg ønsker ikke å gi det som ett av de 3, da det er litt «kjedelig», og vi har jo allerede snakket litt om kost.
3 andre råd vil være.
- Utvise selektivitet med hva en eksponerer seg for av informasjon
Vi overlesses i dag med informasjon, fra nyheter, sosiale medier og så videre. Veldig mye omhandler ting vi ikke har noen kontroll over, og mye er av en negativ natur. Dette gjør oss engstelige. Det å nedsette noen regler for en selv mtp. hva en eksponerer seg for, og når man gjør det, kan bidra til å roe hodet. - Gjøre regelmessig øvelser for kjerne, sete og øvre rygg
Disse områdene svekkes gjennom moderne livsstil. Svært mange rygg- og holdningsproblemer kunne vært forebygget gjennom riktig trening. Det trenger ikke ta mye tid – 10 minutter med strikk og kroppsvekt 3 ganger i uka kan gjøre ganske mye. - Fokusere på å bidra med noe utover en selv
I en individualistisk kultur, og et internett orientert rundt oppmerksomhet og likes, er det fort gjort å bli veldig selvsentrert. Det å etterstrebe å gi mer er noe som gir god mening i lys av vår natur som gruppedyr og som kan tilføre glede både til en selv og andre.
Evolusjonsmedisin 