Biologen George C. Williams er en foregangsmann for evolusjonsmedisin. Han døde i 2010, men den vitenskapelige arven lever videre – ikke så ulikt hvordan informasjonen i et gen passerer til neste generasjon. I Williams sitt tilfelle ble informasjonen overført gjennom bøker, artikler og presentasjoner. Han er ikke et kjent navn for hvermannsen, men hos biologer har han en høy stjerne.
Aktelsen kommer spesielt av hans teoretisering og presisering rundt det naturlige utvalg, deriblant hvorfor vi eldes (kunne vi ikke bare vært sunne og friske for alltid?), årsaken til at sex eksisterer (hvorfor lager vi ikke bare kopier av oss selv, slik bakterier gjør?) og hvilket nivå seleksjonen skjer på (det genetiske, individnivået eller populasjonen som helhet?). Han bidro til fremskritt på disse og andre områder.
Senere fattet han interesse for medisinske problemer – hvordan evolusjonsteori kan hjelpe oss å forstå disse.
Tidlige innsikter og visjoner
Sammen med legen Randolph M. Nesse publiserte Williams i 1991 «The Dawn of Darwinian Medicine» i det anerkjent tidsskriftet The Quarterly Review of Biology, og et par år senere, boken “Why We Get Sick: The New Science of Darwinian Medicine”. Disse grunnleggende verkene la føringer for feltet.
Williams innså at…
…there is no kind of medical problem for which the theory of natural selection will not be relevant, for curing or preventing a disease.
(Kilde)
Dette er en enorm åpenbaring, som jeg selv også kom til gjennom egne studier.
I 1995 forespeilet han at…
In twenty or thirty years, medical students will be learning about natural selection, about things like balance between unfavorable mutations and selection. They will be learning about the evolution of virulence, of resistance to antibiotics by microorganisms, they will be learning about human archaeology, about Stone Age life, and the conditions in the Stone Age that essentially put the finishing touches on human nature as we now have it. These same ideas then will be informing the work of practitioners of medicine, and the interactions between doctor and patient.
(Kilde)
En vei å gå
Nå, nesten 30 år senere, har vi kommet dit Williams så for seg at vi ville være? Nei, det har vi ikke. Medisinstudenter lærer fortsatt lite om evolusjon. Det har vist seg utfordrende å få utviklingslæren inn i et allerede stappet pensum. At læren møter opposisjon fra religiøse fundamentalister, og at det ikke alltid er lett å se, ved første øyekast, relevansen for dag-til-dag behandling av sykdom, har nok også medvirket til den utdratte opptakelsen.
Det sagt, det har skjedd mye positivt på den relativt korte tiden som har passert siden de første idéene ble lansert. En mengde forskningspublikasjoner har sett dagens lys, egne akademiske miljøer dedikert til feltet har oppstått (deriblant i Nederland, Sveits og USA) og det har vært økende fokus på nytteverdien for studenter og deres fremtid i helsesektoren (i artikler som denne, denne og denne selvproduserte).
Selv har jeg bragt evolusjonære perspektiver inn i undervisning om alt fra immunsystemet til matvarekunnskap til treningsprinsipper. Slik jeg ser det gir det en dybde som ellers ikke ville vært der. Evolusjon burde vært et grunnfag for alle helsestudenter. Det ville gitt dem et fundament å bygge videre forståelse på, og en livslang støtte for formidling og arbeid ovenfor pasienter og samfunn. Evolusjonsmedisinen har potensiale til å gjøre enormt mye godt for folket.
Evolusjonsmedisin 