Evolusjonær mismatch innebærer uoverensstemmelse mellom nedarvede trekk og nye miljøforhold. Konseptet har utspring i evolusjonsbiologi og står sentralt i evolusjonsmedisin og evolusjonspsykologi.
Forklaring
Det tar tid for betydelige genetiske endringer og adaptasjoner å oppstå og etablere seg i en populasjon. Dette gjelder spesielt om populasjonen består av organismer med lang generasjonstid.
Miljøet kan derimot endre seg hurtig, for eksempel som følge av klimatiske, kulturelle eller teknologiske utviklinger. Resultatet er at det kan oppstå misforhold mellom etterhengene biologiske tilpasninger og nye eksponeringer og levemåter.
Konsekvensene av slik mismatch kan være dysfunksjon, sykdom og i verste fall død. I hvilken grad populasjonen vil overkomme uheldige konsekvenser vil i stor grad avhenge av effekten de har på reproduktiv suksess.
Hvis de uheldige effektene har en markant negativ virkning på reproduktiv evne, vil tilpasningen skje hurtigere, da hovedsakelig de best fungerende individene vil videreføre sitt genetiske materiale. Er det derimot slik at effekten på reproduktiv suksess er liten, vil utfordringene vedvare i befolkningen.
Relevans
Evolusjonær mismatch er særdeles aktuelt i dagens verden, da menneskelig aktivitet har endret miljøforholdene til mange livsformer. Endringene har vært dramatiske og raske, noe som har gitt utryddelse av mange arter.
Andre lever videre, men opplever varierende grad av uhelse som følge av mismatch. Mennesket selv er også kraftig påvirket, med økende forekomst av en rekke sykdommer og plager som tidligere var sjeldne.
Eksempler
Forurensning
Mange organismer utsettes i dag for kjemikalier de ikke er biologisk utrustet for å bryte ned eller utnytte seg av. Utslippene kan også påvirke de fysiske omgivelsene på en slik måte at adaptasjoner blir maladaptive. Dette så man under den industrielle revolusjonen i England, da lysfargede møll ble mer synlige og utsatt for predasjon i et sotbelagt miljø.
Ensomhet
Mennesket levde lenge i små gruppesamfunn, i stor grad bestående av familie og slekt. Man var sjelden eller aldri alene, og genetiske bånd gav sterk kollektivisme. Dette står i sterk kontrast til det å flytte fra familie for å studere og jobbe og bo alene i en leilighet i et stort bymiljø.
Salt
Inntaket av natrium blant naturfolk er begrenset til nivåer som ofte ligger flere titalls ganger lavere enn i Norge og vesten. Dette som følge av at de ikke har tilgang til industribearbedet mat eller bordsalt. Høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer er sentrale følger av det endrede matmiljøet.
Belysning
Urmennesker levde i tråd med naturlige fluktuasjoner i sollys, hovedsakelig i og rundt Afrika. På et tidspunkt lærte de også å skape og opprettholde ild, men kunstige lyskilder ble først oppfunnet i senere tid. Kunstig belysning kan øke produktivitet, men stimulerer ikke produksjon av vitamin D og serotonin slik som sollys og kan forstyrre melatonin-utskillelse og nattesøvn.
Nyheter
Vi er innrettet mot å være oppmerksomme ovenfor mulige farer, da dette har vært essensielt for overlevelse. Vanligvis har informasjon og kommunikasjon vært begrenset til lokale og påvirkbare forhold, men i nyere tid har formidling blitt global via telekommunikasjon. Fjernsynssendte bilder av grusomheter fra rundt omkring i verden kan frembringe fortvilelse, angst og stress.
Skolegang
Barn har tradisjonelt utviklet seg i praktiske utfordringer og lek knyttet til for eksempel jakt, sanking, landbruk, leirbygging og familie. Samspill og læring skjedde på tvers av aldre, i motsetning til i aldersbestemte klasser. Mye teoretisk undervisning og stillesitting er utfordrende for mange unge i lys av denne bakgrunnen.
Adressering
Det er ikke alltid mulig eller praktisk å fullstendig korrigere mismatch. Selv hvis man flytter ut i skogen, vil man eksponeres for noe forurensning. Det sagt, så er det alltid noe som kan gjøres for å redusere misforhold.
På samfunnsnivå vil det spesielt innebære reguleringer og ut- eller nedbygginger, mens det på individnivå i stor grad vil handle om valgene man tar i hverdagen. Kosthold, aktivitetsnivå, lyseksponering og mye annet er i høyeste grad modifiserbart.
Ved å identifisere og være bevisst på mismatch, kan vi konstruere bedre forhold for oss selv og andre. Det vil skåne både miljø, ressurser og helse.