Koblinger mellom melk og sykdom

Jeg har flere ganger uttalt meg kritisk til melk. Nå senest i denne saken. Mine utsagn er orientert rundt det at kumelk er morsmelken til kyrne.

Det er fort gjort å overse. Det nevnes ikke i reklamer eller på kartonger.

Akkurat som human morsmelk, inneholder kumelk en rekke spesielle stoffer. Disse er fra naturens (evolusjonens!) side innrettet mot god utvikling hos kalver. Ikke god helse hos mennesker.

Aktuell forskningslitteratur

I saken nevner jeg to forskningsartikler. Den første er en oversiktsartikkel fra 2020, publisert av to ledende ernæringsforskere, i det ledende medisinske tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Det er en ganske lettfattelig artikkel, med forholdsvis fornuftige vurderinger og konklusjoner, slik jeg ser det.

Den dekker ikke alle viktige aspekter, men forfatterne får med en del. De er ganske forsiktige i deres fremstilling, men poengterer flere sykdomskoblinger og uttrykker at anbefalinger om å innta 3 eller flere porsjoner melk eller meieriprodukter til dagen ikke er godt begrunnet, og kan gjøre skade.

Den andre artikkelen, er av verdens ledende ekspert på området, Dr. Bodo Melnik. Den går inn på koblinger til flere sykdommer – et gjentagende tema i hans vitenskapelige arbeider. Publikasjonene til Melnik & co. er forholdsvis tekniske, men ved å lese sammendrag og se gjennom dem, vil du få et innblikk i what’s what.

Det er koblinger til blant annet…

• Kviser
• Brystkreft
• Prostatakreft
• Parkinsons sykdom og type-2 diabetes
• Type-2 diabetes

Problematiske komponenter

Flere forhold er involvert i sykdomskoblingene, hvorav noen av de mest sentrale er at…

• Myseprotein gir markant insulinutskillelse, med sterk påvirkning på mTORC1. Overstimulering her er en driver bak mye sykdom, deriblant kreft.
• Kaseinpeptider binder seg til opoidreseptorer i hjernen, med avhengighetsskapende og muligens sykdomsfremkallende virkning. Kasein-kutt er et vanlig tiltak i ernæringsbehandling av blant annet autisme og ADHD.
• Galaktose kan fremme oksidativt stress, demonstrert i dyremodeller. Den dokumenterte tilpasningen inn mot galaktose-innholdende melkesukker (laktosetoleranse) er begrenset til nedbrytningen i tarmen.
• Palmitinsyre og andre mettede fettsyrer kan gi bla. åreforkalkning, inflammasjon og redusert kognitiv evne, om inntaket er markant. Rundt 2/3 av fettet i melk og meieriprodukter er av den mettede typen.
• miRNA påvirker genuttrykk i vekstfremmende retning, med effekter på sentrale «helsegener» og mTORC1. Dette spiller en nøkkelrolle i melks påvirkning på organismen.
• Hormoner som østrogen og progesteron i melk kan potensielt tilføres i tilstrekkelige doser til å påvirke konsumerens hormon- og helseprofil. Dette er et område der det trengs mer forskning.

Hva med bena?

Et hovedbudskap fra meieribransjen er at melk gir sterke ben. Noe som ikke nevnes er at høye inntak av melk og meieriprodukter korrelerer med høy forekomst av benskjørhet og -brudd.

Dette er ikke ensbetydende med at melk gir svake ben, da andre faktorer kan, og mest sannsynlig vil, spille inn. Genetikk og vitamin D er to. Det viser dog at melkedrikking per se ikke er nøkkelen til sterke ben. Hvis noe, så kan det slå uheldig ut, da delvis som følge av det det gir økt lengdevekst, noe som øker bruddrisikoen.

Her er hva forfatterne av oversiktsartikkelen uttaler om saken:

… existing data do not support high intakes of milk during adolescence for prevention of fractures later in life and suggest that such intakes may contribute to the high incidence of fractures in countries with the greatest milk consumption.

Walter C. Willett og David S. Ludwig

Det er viktig å merke seg at våre jeger-sanker forfedre hadde langt sterkere ben enn oss. Dette på tross av, eller kanskje delvis på grunn av, at de ikke drakk kumelk. Benhelse er et resultat av mange faktorer, ikke bare kalsium, men også ting som fysisk aktivitet, vitamin D og vitamin K.

Hva med andre meieriprodukter?

I min formidling har jeg spesielt fokusert på melk og proteintilskudd med myseprotein. Grunnen til det er at det er mest og sterkest vitenskapelig dokumentasjon for disse. Det er dog viktig å være klar over at problematiske komponenter i melk også finnes, i varierende grad, i meieriprodukter som rømme, ost og kefir.

Det sagt, så inneholder meieriprodukter også vitaminer og mineraler. De fleste av disse kan man forholdsvis enkelt få i seg gjennom andre kilder, men noen, og da spesielt jod, er det ikke så mange andre gode kilder til. Spesielt hvis man ikke spiser noe særlig hvit fisk eller egg, vil jodinntaket fort bli lavt om man kutter eller har et veldig lavt inntak av meieriprodukter.

Mengden har naturligvis mye å si. Litt melk i havregrøten nå og da, en skje rømme i viltgryta, eller en dæsj smør på risengrynsgrøten, vil ikke ha noe særlig å si i det store bildet, og kan bidra positivt, gjennom dets næringstilførsel. Det å innta flere porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag, derimot, vil gi en betydelig dose av noe vi ikke er godt biologisk tilpasset å innta, som er koblet til sykdom.