I utviklingen av kreft overlever og reproduserer visse muterte kroppsceller i større grad enn andre celler, som følge av deres noe annerledes genmateriale og trekk. Dette er klassisk darwinisme.
De løpskløpende cellene kan i verste fall unnslippe alle kontrollmekanismer og bli en klump (svulst) som vokser inn i og skader omkringliggende vev, samt potensielt sprer seg til andre steder i kroppen. Da er man virkelig ille ute.
Illustrasjonene under gir en grov oversikt over forløpet.
Nytteverdi i bekjempelse
Det er i hovedsak tre måter å stoppe utagerende celler på: drepe dem, fjerne dem eller hindre dem i å utvikle seg. Strålebehandling og cellegift går inn for det første, operasjon havner i den andre båsen, og tiltak rettet mot miljøet i kroppen faller bredt i forhindringskategorien. Evolusjonsforståelse er viktig i alle tilfellene 🙂
Den kan blant annet hjelpe oss å forstå hvorfor kreft i en del tilfeller gjenoppstår, og hva vi kan gjøre for å hindre det. Den kan bidra i utvikling av behandlingstiltak som er forankret i eller støtter kroppens egne forsvars- og bekjempelsesmekanismer. I forebyggingsarbeid har den spesielt mye å komme med.
Tidligere har jeg fremhevet at det er lite kreft å spore hos jeger-sankere, og at dette i stor grad bunner i at de lever under lignende omgivelser som de vi har utviklet oss i over millioner av år. Det vil ha vært et betydelig seleksjonspress for krefthindrende mekanismer i vår forhistorie, som følge av den uheldige effekten kreft har på overlevelsen til en selv og genetisk nærliggende individer.
At disse nedarvede mekanismene ikke gir tilstrekkelig forsvar i dagens verden, bunner i større grad i at det er noe «galt» med miljøet, enn at det er noe galt med mekanismene. I praksis vil det være en del kreft vi ikke kan forhindre, ettersom visse miljøforhold er vanskelig å gjøre noe med, vi lever i snitt lenger enn man gjorde tidligere, og vi har noe annerledes genetikk. Men forebyggingspotensialet er utvilsomt stort.
Det sies ofte at opp mot eller rundt halvparten av all kreft kan forebygges via kosthold og livsstil. Den langt lavere kreftforekomsten blant tradisjonelle grupper indikerer at dette er et beskjedent anslag. I realiteten er nok tallet en del høyere, spesielt for noen krefttyper og yngre aldersgrupper enn de aller eldste. Betydningen av visse forhold, som kosthold og fysisk aktivitet, erkjennes, men andre, som elektromagnetisk stråling og reproduksjonsmønster, er det langt mindre bevissthet rundt.
Evolusjonsmedisinen fremhever områder der avviket fra det som har vært er stort, og hvor det i så måte er naturlig å sette inn tiltak. I tillegg til å vektlegge viktigheten av det større miljøet, gir den en idé om at vi kan gå inn for å utvikle preparater som gjenskaper visse aspekter som har gått tapt eller endret seg inni kroppen. Tilførsel av bakterietyper som har vært med oss tidligere, men som kan ha gått tapt i nyere tid, er ett slikt tiltak, som f.eks. kan motvirke tarmkreft.
Preparater som påvirker det hormonelle miljøet i kroppen i retning av det som ville ha vært normalt tidligere, er et annet prospekt, fremhevet av noen evolusjonsforskere som et mulig tiltak for kvinner som venter med og/eller får få barn og dermed ikke gjennomgår de hormonelle endringene som foregår ved svangerskap og amming. Det reproduktive systemet henger igjen fra urtiden, da kvinner fikk langt flere barn enn de gjør nå, og det er i dette gapet blant annet mye brystkreft har utviklet seg.
Her er det mye helt eller delvis uutforsket mark som evolusjonsforståelse bringer oss inn i.
Evolusjonsmedisin 