Enorme pengesummer og ressurser dedikeres til forskning på kreft, og det søkes lavt og høyt, i kriker og kroker, etter effektive behandlinger. Noe som ofte – nesten alltid – overses er det evolusjonære bakteppet for dagens situasjon. Det anerkjennes at forekomsten av kreft har økt de siste tiårene, men man ser sjelden lenger tilbake i tid. Det kan virke som det tas for gitt at kreft er noe som alltid har vært der, som en vanlig del av den menneskelige eksistens.
Men er det egentlig tilfellet?
Nei…
Det er god etablert, gjennom mangfoldige studier, at jeger-sankere generelt er slanke, uten metabolske eller kardiovaskulære forstyrrelser (1, 2, 3, 4). Hjerte-karsykdom er en sjeldenhet.
Kreft har fått mindre oppmerksomhet. Noe av grunnen er at man ikke har like tydelige risikomarkører her. For hjerte-karsykdom kan man se på blant annet kolesterol, livvidde og blodtrykk for å gjøre seg opp en vurdering av sykdomsrisiko, men for kreft, vil man ikke få like gode svar fra denne typen undersøkelser.
Man er i større grad avhengig av å se på hvor mange som faktisk utvikler og dør av tilstanden, noe som kan være ressurs- og tidkrevende, spesielt om det er få tilfeller.
Det sagt, så har vi en del informasjon å gå på også her. Det interessante er at alle funn peker i samme retning: nemlig mot at kreft er langt mindre vanlig blant mer tradisjonelle grupper enn det er hos oss.
Her fra en relativt ny (2017) oversiktsartikkel på området:
In all western societies, mortality rates from cancer are high and even increasing. At present, cancer is second only to cardiovascular disease as a cause of death [1]. In striking contrast, historical records of explorers, adventurers and frontiersmen as well as medical and anthropological reports indicate that cancer rates are very rare and even non-existent in primitive cultures [2-14]. Several reports and studies on the Inuit show that–prior to acculturation and adoption of a „Western” diet–people were virtually free of cancer [6-8]. Vilhjamur Stefansson [9] reports about the search of George Leavitt, a physician, for cancer among the Inuit of Canada and Alaska. It took him nearly 50 years, from 1884 to 1933, to find a case of cancer. Similarly, an article on Eskimo health in The Canadian Medical Association Journal from May of 1936 reports: “In the Western Arctic Dr. Urquhart has as yet not met with a single case of cancer in the seven years of his practice. Cancer must be extremely rare in the Eastern Arctic also’’ [10].
The reported absence of cancer in hunter-gatherer societies is not restricted to the Inuit. Several other have reported on an astonishing low incidence or absence of cancer in “primitive” cultures, like the Australian aborigines and the aboriginal peoples of Africa and the Melanesian Islands [4,11-14]. The famous medical missionary, Dr. Albert Schweitzer, is quoted in Berglas [11] as follows: “On my arrival in Gabon, in 1913, I was astonished to encounter no cases of cancer. I saw none among the natives two hundred miles from the coast. I cannot, of course, say positively there was no cancer at all, but, like other frontier doctors, I can only say that if any cases existed they must have been quite rare». (5)
Andre publikasjoner på området tegner et lignende bilde (2, 3, 6).
Er grunnen at de ikke lever lenge nok?
Nja. Det at vi i snitt lever lenger enn man gjorde tidligere er uten tvil en grunn til at vi ser mer kreft i dag. Men det er langt ifra den eneste grunnen. Faktisk er det mye som tyder på at det ikke engang er hovedgrunnen.
Ser vi bort fra den relativt høye barnedødeligheten blant jeger-sankere, finner vi at de i mange tilfeller lever opp mot like lenge som oss. I den mest omfattende analysen jeg kjenner til, fant forskerne Gurven og Kaplan at det ikke er uvanlig for jeger-sankere å leve til de er over 70 (7).
Det som er viktig å merke seg er at det selv blant de eldste er forholdsvis lite kreft å spore. Det finnes absolutt, og noen dør av det, men det er på langt nær et like utbredt problem som i mer industrialiserte samfunn. Også, i mer industrialiserte samfunn har vi sett en foruroligende økning i kreft blant yngre. Med andre ord, det å avskrive den lavere kreftforekomsten og -dødeligheten blant jeger-sankere med at de ikke lever like lenge som oss, er ikke fornuftig.
Hvorfor er kreft mindre vanlig blant jeger-sankere?
Så lenge mennesket befinner seg i sin «naturlige» nisje, vil man forvente å se lite kroniske sykdommer a la kreft. Dette følger av at slike tilstander har en negativ innvirkning på overlevelse og reproduksjon i de omgivelsene. Med andre ord, evolusjonens naturlige utlukingsmekanisme vil hindre dem fra å bli utbredt gjennom å fjerne ugunstige arvelige trekk. Dette betyr ikke at de ikke kan oppstå senere i livet, men selv da vil det kunne være uheldig, ettersom det vil kunne påvirke ens muligheter til å støtte opp om genetisk nærliggende individer (spesielt barn og barnebarn).
Det at kreft er langt mindre vanlig blant grupper som lever mer i tråd med naturen og evolusjonære normer, og at forekomsten øker med industrialisering og vestliggjøring, viser tydelig at det ikke er «dårlige gener» som ligger bak den høye forekomsten av kreft i moderne samfunn. Visse gener kan gi økt risiko, men det er i stor grad endret miljø og livsstil som gjør oss syke…
Hovedårsaker til kreft i moderne samfunn
Det er mange grunner til at vi ser mer kreft i dagens samfunn, hvorav noen av de viktigste er…
Lengre levealder
Kreft oppstår ofte sent i livet, og man vil derfor se mer kreft med en aldrende befolkning
Lavere barnedødelighet
Man kan tenke seg at en del barn som ikke ville overlevd i fravær av moderne medisin og helsetjenester har noe nedsatt immunforsvar og økt risiko for kreft
Dårlig kosthold
Spesielt raffinert sukker, salt, alkohol, kunstige tilsetningsstoffer og melk gir økt kreftrisiko, gjennom deres påvirkning på hormoner, tarmflora, cellevekst og immunsystem
Fysisk inaktivitet
Mye stillesitting gir økt risiko for en rekke sykdommer, deriblant kreft
Røyking
Er spesielt sterkt knyttet til lungekreft, men vil også gi økt risiko for andre kreftformer
Snusing
Er spesielt knyttet til kreft i tarmkanal og bukspyttkjertel
Elektromagnetisk stråling
Stråling fra mobiltelefoner, datanettverk og annen trådløs teknologi er en undervurdert faktor som nok har bidratt til den økte kreftforekomsten over de siste tiårene (10)
Diverse kjemikalier
En rekke forbindelser i industrielt produserte produkter og forurensning, deriblant asbest, BPA og PFOA, er knyttet til visse former for kreft
Mangelfull og overdreven soling
Lite sollys gir mindre vitamin D og et dårligere immunforsvar, mens for mye gir DNA-skade
Medikamenter
For eksempel bredspektret antibiotika kan gi økt kreftrisiko via effekter på tarmfloraen
Lite naturkontakt
Mangelen på beroligende og immunregulerende naturlig biodiversitet og sanseinntrykk representerer ett av de tydeligste avvikene fra den evolusjonære norm
Kommer vi noen gang til å finne et botemiddel?
Mest sannsynlig, nei. Kreft er en kompleks sykdom, som kan oppstå nesten hvor som helst i kroppen, og som involverer ukontrollert celledeling, der muterte celler med egenskaper som gjør dem best rustet i det aktuelle miljøet vinner frem. Vi kan gjøre mye for å behandle og forbedre tilstanden til de som er rammet, men å tro at vi skal finne en mirakelkur fremstår som en utopi.
Jeg er av den oppfatning at vi med fordel kunne rettet mer oppmerksomhet mot de mer grunnleggende tingene som gjør at vi i dag opplever mer kreft. Ubalanserte tarmfloraer, betennelse, overvekt, vitamin D mangel, endrede reproduksjonsmønste, osv. Dette vil ikke «bare» være nyttig i forebygging, men vil også hjelpe oss å utvikle produkter og strategier som kan bidra i behandling.
Et naturlig utgangspunkt her vil være å se på hva vi har tilpasset oss opp gjennom vår evolusjonære historie, for deretter å vurdere hvordan omgivelser og eksponeringer i dag skiller seg fra de biologien vår er innordnet ovenfor.
Evolusjonsmedisin 