Reversering av type 2 diabetes

Type 2 diabetes er en av de store folkehelseutfordringene. Tilstanden går hånd i hånd med overvekt og kjennetegnes av høyt blodsukker, som kan gi alvorlige komplikasjoner over tid. Det positive er at det er veldig mye vi kan gjøre for å hindre og ta tak i dette.

Faktisk kan man oppnå fullstendig remisjon gjennom livsstilsintervensjon.

Et nytt problem med en gammel løsning

Type 2 diabetes er en klassisk mismatch-sykdom. En uoverensstemmelse mellom hvordan vi spiste og bevegde oss tidligere, og det vi foretar oss i dag, gir opphopning av fett, inflammasjon og insulinresistens. Det er sistnevnte som underligger det forhøyede blodsukkeret som ses ved type 2 diabetes.

Kroppens celler responderer ikke lenger like godt på hormonet insulin, som har som oppgave å stimulere opptak av glukose, AKA sukker, fra blodet. Som følge, forblir blodsukkeret elevert. Inntar en diabetiker en porsjon havregrøt, vil blodglukosen være høyere, lengre, enn det man ville sett hos en ikke-diabetiker.

En stor mengde forskning har sett på tiltak inn mot dette. Jeg skal ikke gjengi studie etter studie her, men jeg tenkte å snakke litt kort om to klassiske undersøkelser som er spesielt relevante for dette med mismatch.

Studie 1: Tilbake til bushen

I den første studien, publisert i 1984, ble en gruppe aboriginere, dvs. urfolk i Australia, returnert til naturen for å leve som jeger-sankere. De gikk over fra å innta forholdsvis mye karbohydrat, fra blant annet mel, sukker og ris, og lite protein, til å innta veldig lite karbohydrat og mye protein, spesielt fra fisk og kenguru. Etter 7 ukers livsstilsendring hadde de 10 diabetiske deltakerne gått ned i snitt 8 kilo, og metabolske abnormaliteter var enten fullstendig eller kraftig reversert.

Dette er jo ikke aktuelt å gjennomføre for de fleste i dag, og deltakerne fikk i seg færre kalorier (1100-1300 kcal per dag ble rapportert) enn det man ofte tenker er hensiktsmessig, selv ved vektreduksjon. Men det er uansett et fascinerende eksperiment, som tydelig utviser kostholdets potens. Andre faktorer enn selve maten vil nok også ha spilt en rolle, men det var spesielt ernæringen som ble veldig annerledes sammenlignet med hvordan den hadde vært.

Studie 2: Øybeboerne på Kitava

Den andre studien er undersøkelsen av kostholdet, livsstilen og helsetilstanden til folket på Kitava-øyen i Papua Ny-Guinea, ledet av den legendariske ernæringsforskeren Staffan Lindeberg. Da Lindeberg og hans svenske kompani besøkte øya for litt over 25 år siden, la de øynene på en gruppe som stort sett var upåvirket av menneskeverdenen utenfor. De levde på et tradisjonelt vis, med et kosthold hovedsakelig bestående av rotgrønnsaker, frukt, kokosnøtt og fisk.

Nær 70% av den totale energien kom fra karbohydrat, men det var ingen tegn til høyt blodsukker hos beboerne. Tvert imot, så hadde de lave glukose- og insulinnivåer sammenlignet med referansepersoner i Sverige. Spesielt oppsiktsvekkende er verdiene blant de eldre over 50, som i snitt hadde kun halvparten så høy fastende insulinkonsentrasjon i blod! Det utviser at et høyt karbohydratinntak ikke nødvendigvis gir metabolsk trøbbel.

3 nøkler i forebygging og behandling

For type 2 diabetes gjelder klassiske helsefremmende kostråd, sentrert rundt mat som grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fullkorn, belgvekster, kjøtt, fisk og egg. Spesielt glykemisk belastning og fiberinntak, samt fysisk aktivitet, er av stor betydning.

Førstnevnte sier noe om effekten maten har på blodsukkeret. Noen matvarer gir høyere stigninger enn andre, og disse bør begrenses spesielt ved type 2 diabetes, hvor blodsukkeret allerede er høyere enn man ønsker. Fiber er med på dempe blodsukkerresponsen etter et måltid, ved å senke fordøyelseshastigheten og opptak av glukose i blodet. Mye fiber, samt lav-moderat glykemisk belastning, er med på å forklare den fine metabolske profilen til Kitava-folket.

Fysisk aktivitet er essensielt, fordi det gir økt opptak av glukose i celler, også en god stund etter økten. Er man regelmessig fysisk aktiv, har man kontinuerlig bedre glukosetoleranse, som vil si at man takler en større dose glukose inn i systemet uten at nivåene i blodet blir for eleverte. Vektreduksjon, økt muskelmasse og bedre appetittregulering bidrar til de positive effektene av trening inn mot type 2 diabetes.

Noen praktiske råd for de 3 nøklene vil være:

• Kraftig begrens matvarer som inneholder mye sukker og/eller hvitt mel og dermed er svært glykemisk belastende, som sjokolade, lyst brød, kjeks og kaker.
• Inkluder godt med fiber i alle hovedmåltider, i form av f.eks. grønnsaker, frø eller belgvekster.
• Vær i bevegelse hver dag, i form av mye aktivitet på lav-moderat intensitet (f.eks. gåing), og ha noen hardere treningsøkter (som gruppetime, idrett eller intervaller) minst 2 dager i uken.