Biler, båter, klokker, hus og hytte. Vi har mer eiendeler og komforter enn noen gang før. Man skulle kanskje tro at det har gjort oss lykkeligere; men neida, det er ikke tilfellet. Faktisk har forekomsten av depresjon vært økende, og det er mye som peker mot at våre fjerne forfedre var mer tilfredse med livet enn vi er.
Hjernen i sitt naturlige element
I det siste har jeg bidratt til utviklingen av et nytt undervisningsemne om kosthold og psykisk helse. I den forbindelse har jeg tatt en nærmere kikk på forekomsten av depresjon – hos oss, over tid, og blant mer ‘primitive’ grupper. Noe som går igjen, er at naturfolk, som i fullstendig eller betydelig grad «lever i ett» med lokalmiljøet rundt dem, ser lysere på livet enn populasjoner i industrialiserte deler av verden.
Det er rapportert for jeger-sankere Afrika, samt flere andre småskalasamfunn (1, 2, 3, 4). De eier ikke «nåla i veggen», materielt sett, hvertfall sammenlignet med folk i i Norge og andre vestlige land, men det ser ikke ut til å påvirke deres velvære i særlig grad. Det er naturligvis ikke slik at de ikke opplever vonde følelser, men i følge antropologer som har besøkt og undersøkt dem, er de i liten grad alvorlig eller kronisk deprimerte.
Dette er også det inntrykket jeg har fått ut ifra bilder og videopptak jeg har sett. Evolusjonsbiologisk sett, gir det også mening. Det å være nedfor hele tiden, er ikke særlig gunstig sett opp mot det å takle livets utfordringer. En urmann eller -kvinne som var sterkt predisponert for negative følelser, ville formodentlig vært dårligere stilt i det sosiale, ernæringsmessige og reproduktive liv. Folk i dag bærer på hjernearven fra de som klarte seg godt, i de naturlige omgivelsene de levde under.
Hvorfor er vi mer nedstemte?
Fysisk inaktivitet, ugunstig kosthold, redusert eksponering for naturen og dens biodiversitet, og lite tid ute i dagslys, er noe av det som spiller inn. Viktigst av alt, er nok endringer i vårt sosiale miljø. På visse måter kan det være nettopp det at vi i dag har så mye – penger og ting, som skaper problemer. Det gir økt jag og konkurranse, om posisjoner, status og ressurser, og betydelige ulikheter mellom folk – noen har mye, mens andre har mindre.
På toppen av dette er mange avkuttet fra nære slektninger i det daglige liv. De lever i egen leilighet, i visse tilfeller mange mil fra de genetisk nærmeste, med tusenvis av fremmede rundt seg, som en del av store byer. Mange interaksjoner foregår i en digital verden, hvor man kan være fullstendig anonym, og uhøflig med andre, uten at det har de samme konsekvensene som i fysisk møte med folk.
Våre fjerne forfedre var så godt som aldri alene. De var alltid omringet av folk fra klanen. Unntakene ville vært de som sporadisk jaktet på egenhånd. Det ville ha vært statusforskjeller, f.eks. mellom de som var virkelig gode på noe, og de som ikke var like dyktige, men ettersom man ikke lagret eller eide noe særlig, var det grenser for hvor store forskjellene i ressurstilgang kunne ha vært.
Totalt sett er det mange faktorer som er av betydning, som oppsummert i dette sitatet fra en forskningsartikkel på området:
In effect, humans have dragged a body with a long hominid history into an overfed, malnourished, sedentary, sunlight-deficient, sleep-deprived, competitive, inequitable, and socially-isolating environment with dire consequences.
Konsekvenser for liv og virke
Mismatch-konseptet gir et logisk utgangspunkt og rammeverk for mentalt helsearbeid i det tjueførste århundre. Dette er noe det er økende oppmerksomhet rundt i den vitenskapelige litteraturen, men som ikke har kommet ordentlig inn i forebygging eller behandling. Noen har dog tatt det til seg, og benyttet det meg god effekt.
I videoen under beskriver klinisk psykolog Stephen Ilardi en tilnærming orientert rundt 6 nøkkelmomenter:
- Fysisk aktivitet
- Kosthold (spesielt omega-3 fettsyrer)
- Sollys
- Søvn
- «Anti-ruminerende» aktivitet
- Sosiale tilknytninger
Dette er noe som får en del oppmerksomhet i sammenheng med mental helse, men ofte uten en evolusjonær forståelse i bunnen. I klinisk praksis og psykiatri er det heller ikke noe som har vært tilstrekkelig vektlagt. Det burde vært standard.
Evolusjonsmedisin 