Noe jeg finner foruroligende med høyrefløyen som kaprer politisk terreng i vesten, er at det er elementer i den som ikke tar miljøsaken på alvor. Evolusjonsbiologien viser oss at organismer er knyttet til forholdene deres genmateriale ble valgt frem i. For oss mennesker betyr dette et langt mer naturlig miljø enn det vi nå befinner oss i.
Avviket mellom det som har vært og det som er, skaper mye uhelse.
En mangeltilstand
I 2015 publiserte forskeren Alan Logan med kollegaer en todelt artikkel (Del 1, del 2) om viktigheten av naturlige omgivelser, med dets lukter, synsinntrykk og lyder, for oss mennesker. De snakker om at det foreligger en mangeltilstand – at vi ved å konstruere oss bort fra vårt steinaldermiljø har mistet essensielle eksponeringer, nødvendige for sinn og helse. Mangelen blir et faresignal for psykologien vår, tolket som et fravær av ressurser for overlevelse.
Dette evolusjonsmedisinske konseptet støttes av mange linjer med forskning. Vi vet at tapet av mikrobielt mangfold har slått uheldig ut for immunsystemene våre, som krever opplæring i hva de bør og ikke bør reagere på. Vi vet at mindre bakkekontakt, med bar hud i møte med naturlig underlag, og mer stråling fra moderne kommunikasjonsteknologi, har elektromagnetiske helsepåvirkninger. Mer generelt vet vi at redusert eksponering for trær, rennende bekker og annen natur gjør oss mer stressa.
Forurensing, om det så er i form av plastikk, gasser eller flytende kjemikalier, virker miljøforstyrrende. Det er vanskelig for meg å se at det å pøse ut enorme mengder CO2 i atmosfæren ikke har svært uheldige effekter. Jeg er ingen klimaforsker, men å hevde at dette ikke er et problem, trosser for meg helt grunnleggende naturvitenskapelig forståelse. Man kan naturligvis diskutere hvor stor effekten er, men å avskrive hele klimasaken som «hysteri» blir en kortslutning i møte med innsikt om systemers natur.
Alt fra væsken i et reagensglass til tarmfloraene våre til økosystemet i en regnskog kan i høyeste grad påvirkes av våre aktiviteter. Det er ingen grunn til å tro at atmosfæren er ytterst unik og annerledes, resistent mot kjemikaliene vi slipper ut fra fabrikker, fly og biler. At vi ikke vet alt om effektene, og at det finnes et mindretall forskere som ikke er like bekymrede som majoriteten, bør ikke ta fokuset vekk fra det helt grunnleggende dette handler om: massive utslipp i omgivelsene.
Ekte konservatisme bevarer naturen
Slik jeg ser det er miljøvern og -restaurering en essensiell del av konservatisme. I så måte er ikke fraksjonene av høyrefløyen som ikke tar miljøsaken på alvor reelle konservative instanser, i mine øyne. Det er ikke bare nedarvede sosiale og kulturelle kutymer, bygget på erfaring og visdom, som må bevares for å beskytte samfunn og menneske, men i høyeste grad også naturen vi alle kommer fra. En ekte konservativ politisk koalisjon prioriterer Moder Jord.
Den bør etterstrebe å skape grønnere byer, støtte opp om matproduksjon i takt med naturen og redusere all form for forurensing. Her ligger det enorme muligheter til å forbedre både jordens og menneskenes helse, i tråd med David Attenboroughs budskap i hans filmer og bøker. Det er ikke ny og avansert teknologi som vil gi ro og velvære vi mangler i våre moderne industrisamfunn, men en tilbakeføring av naturlige impulser vi er gjort avhengige av i vår evolusjon.