BFF, gossip og queen bees: kvinnelige dynamikker har evolusjonære forklaringer

Majoriteten av akademikerne og forskerne innenfor evolusjonsmedisin og evolusjonspsykologi er menn. Det finnes dog også interessante og dyktige kvinner på feltet. I går lyttet jeg til en podkast med én av dem: Tania Reynolds. Det hun legger frem i episoden er blant de mest fascinerende beretningene jeg har hørt. Hun kaster lys over flere aspekter ved den menneskelige tilstand jeg har bitt meg merke i, men som jeg ved å være mann ikke har personlig erfaring med eller innsikt i.

Intraseksuelle spill

At menn samarbeider og konkurrerer om posisjon, respekt og midler er åpenlyst. Vi kriger, sloss og driver med sport. Hanekampen har fått mye oppmerksomhet i evolusjonær sammenheng. Det anerkjennes at det i stor grad er gutta som kjemper om damene. Dette ses tydelig i natur og samfunn, ikke bare i form av fysisk kamp, men også blikkdragende ornamenter (som påfuglens fjærdrakt), kleine sjekketriks («Gjorde det vondt? Da du falt ned fra himmelen?») og amorøs sang (som Justin Biebers dånefremkallende musikk).

Det som skjer på damesiden har fått mindre oppmerksomhet. Delvis fordi det ikke oppfattes som like viktig i den genetiske utvelgelsesarenaen, men også delvis fordi det er mer skjult. Jenter sloss sjelden, de har ikke for vane å starte kriger, og de er ikke like ivrige på sport, spill og teknologi som gutta. Dette henger sammen med at det å vise seg fysisk og intellektuelt kompetent ikke har vært like viktig for kvinners reproduktive suksess som menns. For kvinner har utseende, alder og sosialt og seksuelt omdømme vært av større betydning.

Dette er noe Tania Reynolds går inn på i podkastepisoden. I den snakker hun om hvordan kvinner opererer mer fordekt, gjennom frem- og baksnakking, allianseforming og utstøting. Sosiale spill foregår også blant gutta, men hos damene er de langt mer intrikate. For en full forklaring på dette, se episoden i sin helhet under.

Fascinerende kompleksiteter

Podkastverten Chris Williamson har mange spennende episoder om dette temaet. I den med Tania Reynolds uttaler han at han er glad han er mann, da de kvinnelige relasjonene fremstår som innfløkte. Jeg forstår hva han mener. Dette vil dog være den mannlige oppfatningen. Han og jeg er ikke utstyrt med de psykologiske innstillingene som gjør en rustet til å navigere i kvinneland. Gjennom vitenskapen, og formidlere som Tania, kan vi dog oppnå en større innsikt i hva det er som faktisk foregår der.

En stor utfordring både menn og kvinner står ovenfor i dag er at den sosiale kutymen har endret seg dramatisk fra den som har vært gjeldende over de millioner av årene våre psykologiske tilpasninger har funnet sted. I tidligere tider omringet kvinner seg i større grad med kvinner, og menn i større grad med menn. Kjønnsrollene var tydeligere: kvinner sanket, passet barn og organiserte i leir, mens gutta jaktet og kriget. I dag forventes kvinner å i større grad være og konkurrere med mennene, og mennene forventes å i større grad forstå og frisette damene.

På den ene siden er det jo fint at menn og kvinner omgås. Kjønnsmiksing på alle arenaer legger dog til rette for en del konflikter. Menn og kvinner er ikke like. Vi er bygget, tenker og organiserer oss annerledes. Vitenskapen omkring dette kan hjelpe oss i samfunn og dagligliv ved å gi oss en større forståelse av både vårt eget og det motsatte kjønn. Den gir innsikt i alt fra metoo til feminisme til prestasjonsevne til skjønnhet til vennskapsdynamikker.

Utgitt av Eirik Garnås

Eirik har i en årrekke skrevet og formidlet om kropp og helse. Han støtter seg til evolusjonsvitenskapen i utforsking og forståelse av fenomener i den levende verden - fra næringsbehov til anatomi til atferdsmønstre. Han har undervist innen ernæring og medisin ved flere høyere utdanningsinstitusjoner, deriblant om livsstilssykdommer, matvarekunnskap og bakterieflora.