Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en av de mest utbredte helseplagene i dagens samfunn. Anslagsvis 10-15% av den norske befolkningen er rammet, og en betydelig andel utover dette opplever varierende grad av mage-tarmplager.
Det å begrense inntaket av fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (FODMAP) har blitt et standard behandlingsgrep. Dette på bakgrunn av forskning som har funnet symptomreduksjon ved fjerning av disse karbohydratene, som finnes vidt i spesielt frukt, grønnsaker og belgvekster. Tilnærmingen får stor plass i lærebøker og undervisning på området, uten at det tas tilstrekkelig høyde for farene den bringer med seg.
Mindre mat for sultne venner
Opp gjennom de siste 10-20 årene har det blitt klart at mikrobene i tarmen spiller en svært viktig rolle i helse og sykdom, inkludert i tarmens funksjon og tilstand. Vi vet fra forskning på området at personer med IBS har en forstyrret tarmflora sammenlignet med friske individer. Avvikene varierer, men involverer typisk mindre gunstige bakterier, flere trøbbelmikrober og redusert biodiversitet.
Dette funnet forklarer hvorfor FODMAP-restriksjon har vist seg effektivt. For å bryte ned spekteret av ellers ikke-fordøyelige karbohydrater i maten vår, er vi avhengige av mikrobielle medhjelpere. Disse bistår med enzymer vi selv ikke er genetisk anlagt for å produsere. Er tarmfloraen i dårlig stand, kompromitteres fordøyelsen.
Det å fjerne de symptomutløsende kostkomponentene gjør at man føler seg bedre, men det ordner ikke opp i økoproblemet. Tvert imot. Ved å kraftig begrense inntaket av komplekse plantestoffer, svinner mikrober hen. Innunder lav FODMAP regimet ekskluderes blant annet inulin og fruktooligosakkarider. Dette er stoffer vi finner i matvarer som løk, hvitløk og artisjokk og som har vist seg å være favorittføden for visse gunstige bakterier.
Ved kraftig fibernedkutting får hverken de «gode» eller de «onde» mat på fatet. De som klarer seg greit i en slik dystopisk situasjon, er ikke de vi går best sammen med. De kan gå løs på tarmslimhinnen, og over tid, vil bakteriefloraen utmagres.
Dette er en naturlig følge av mangel på næringssubstrat og er påvist over generasjoner i dyremodeller. Mindre produksjon av kortkjedete fettsyrer i tarmen, høyere pH og redusert artsmangfold gir dårligere immunforsvar, hjernefunksjon og generell helse. Dette vet man nå ganske mye om, takket være den enorme mengden forskning som har kommet på feltet.
Med andre ord: kutter man kraftig ned på fermenterbare karbohydrater kan det gi mindre oppblussing av problemflora og ubehag, men det vil også hindre gunstige og beskyttende bakterier fra å slå seg opp. Det blir litt som å slutte å vanne og gjødsle en hage med mye ugress. Man får ned mye av ugresset, men det man sitter igjen med ligner mer på en asfaltbelagt parkeringsplass enn en frodig blomstereng.
Hva kan vi gjøre isteden?
Planter og deres bestanddeler har vært en viktig del av den humane kost over millioner av år. Det vi har spist har variert over tid og rom, men generelt har vi inntatt en betydelig mengde fiberstoffer. Dette er godt dokumentert i studier av nålevende jeger-sankere, samt rekonstruksjoner av tidligere kosthold. Det er i så måte ingenting som tilsier at vi ikke er tilpasset en slik meny.
Det er ikke våre egne gener som er hovedproblemet her, men endringer i det materialet vi bærer med oss i mikrobielle celler. Gjennom vår moderne livsstil, med prosessert mat, antibiotika og naturfravær, har vi mistet mye av den biologiske fylden vi har hatt tidligere. Dette vises tydelig i sammenligninger med ikke-vestlige grupper som lever under mer naturlige forhold. De innehar en betraktelig større bredde av liv, inkludert mikrober som i stor grad har gått tapt hos oss.
En naturlig strategi blir i så måte å etterstrebe å rekonstruere et mer funksjonelt og helsefremmende tarmøkosystem, snarere enn å gjennomføre beinharde kutt på kostholdsfronten. Dette er noe som i økende grad anerkjennes i forskningen og som har kommet inn hos de mest oppdaterte og nytenkende klinikerne, i form av ernæringsstiltak, fekal mikrobiota transplantasjon og andre former for bakterietilskudd. Selv har jeg vært fokusert på tradisjonelt fermenterte grønnsaker, som inneholder et levende økosystem som kan bidra positivt til fordøyelse og helse.
Utover det å tilføre gunstig flora, bør man i størst mulig grad begrense inntaket av kraftig bearbeidet mat. Dette er det første man bør gjøre, da slike produkter inneholder tarmfloraforstyrrende tilsetningsstoffer, salt og sukker. Man bør også ha en bredde, men stabilitet i kostholdet, samt være forsiktig med legemidler og kunstige ernæringsprodukter. Bredspektret antibiotika er en velkjent synder, men også annen farmasøytika har vist seg problematisk.
IBS er en noe heterogen lidelse, og ikke alle vil bli bra av slike tiltak. Men at de kan hjelpe mange, kan sies på bakgrunn av den forskningen og erfaringen vi har nå. Lav FODMAP dietten er svært innskrenkende og vanskelig å følge, spesielt over tid. Det er en lang liste med matvarer man skal holde seg borte fra, noe som kan være både slitsomt og stressende. I kombinasjon med faremomentet tydeliggjør dette at man først bør etterstrebe andre behandlingsløsninger.
Evolusjonsmedisin 