Gjennom vår evolusjonshistorie har matinntak vært tett knyttet til fysisk aktivitet. Man måtte rett og slett bevege seg for å få tak i noe å spise. Graving, løping, bæring og noe hopping var en naturlig del av våre fjerne forfedres liv – en del som gjorde at de fikk tak i rotfrukter, kjøtt, bær og honning å fylle magene med.
Det er først veldig nylig, i etterkant av den industrielle revolusjonen, at vi har kuttet dette båndet mellom aktivitet og føde. Vi tenker nok ikke så mye over det, men det å kunne ligge i sofaen og få mat levert rett hjem, gjennom et par tastetrykk på mobilen, er en høyst abnormal situasjon. Ikke bare sett opp mot vår egen arts historie, men også andre arter.
Behagelig og komfortabelt, ja, men som med annet nytt og fremmed for kroppen, er det en skyggeside. Et uheldig aspekt er at man ved å ikke være fysisk aktiv før matinntak, ikke primer kroppens celler på næringstilførsel på samme måte.
Effekt på insulin og blodsukker
Ett av de mest sentrale hormonene i kroppene våre, er insulin. Det skilles ut fra bukspyttkjertelen og sirkulerer så i blodet, til vev rundt omkring i kroppen, hvor det fasiliteter opptak av glukose (sukker) ved å binde seg til reseptorer på overflaten av celler. Bindingen trigger bevegelse av glukosetransportører til celleoverflaten.
Resultat: Mer glukose tas opp i cellen, og konsentrasjonen i blodet synker.
Etter et karbohydratholdig måltid øker nivået av insulin i blodet, som en respons på økt glukosekonsentrasjon. Insulinutskillelsen avhenger av flere faktorer. Spesielt den glykemiske indeksen til karbohydratene som spises, det vil si effekten de har på blodsukkeret, og sammensetningen til måltidet, spiller en rolle.
En annen faktor som er av stor betydning, er fysisk aktivitet. Under, og noe tid i etterkant av, bevegelse, tar kroppen opp mer glukose i muskulatur.
Kroppen blir som en svamp!
Hvor kraftig svamp-effekten er, vil avhenge av lengden og intensiteten på økten. Harde, lengre økter, gir naturlig nok en mer potent effekt enn enklere og kortere. Underveis i og etter en forholdsvis tung styrke- eller løpeøkt på nærmere en time, kan du ha økt glukoseopptak selv to døgn etter økten, som vist i figuren under.
Med andre ord, hvis du er fysisk aktiv regelmessig gjennom uka, vil cellene dine være kontinuerlig mer mottakelige for glukose.
Det er en god ting!
Det gjør at mindre insulin behøves for å senke blodsukkeret og at det lettere holder seg lavere og mer stabilt. Spesielt om du lider av type-2 diabetes, som innebærer redusert insulinsensitivitet og forhøyet blodglukose, er det gunstig, men også om du ikke plages av dette.
Relativt høye glukose- og insulinnivåer er et uheldig aspekt ved fedme og moderne vestlige kosthold, rike på insulinutløsende sukker og myseprotein, som er knyttet til en rekke sykdommer, deriblant kreft, diabetes og Alzheimers. I disse dager, med mye snakk om psykisk helse, er det verdt å merke seg at høye glukosenivåer er satt i sammenheng med redusert kognitiv funksjon.
Den antagonistiske effekten bevegelse har inn mot dette er en av mekanismene som linker det å være aktiv til fysiske og mentale helsefordeler.
Litt gjør en forskjell
Historien om aktivitet, insulin og glukose bringer oss igjen tilbake til vår fortid, hvor folk bevegde seg mye, som en del av jakt, sanking, landbruk og sysling i og rundt leir og hjem. Våre forfedre vil ofte ha vært aktive i forkant av matinntak, spesielt før første måltid på formiddagen. Det var en naturlig del av den menneskelige eksistens, som vi vil ha godt av å reimplementere.
Det er ikke så mye som behøves! En gåtur, noen lette serier knebøy eller litt trening med strikk, som aktiverer store muskelgrupper, vil i seg selv forbedre insulinfølsomheten. Studier, som denne, denne, denne og denne, har funnet at selv små (et par minutter) gå-avbrekk fra stillesitting gjennom dagen er tilstrekkelig til å gi markant (flere titalls prosent) redusert glukose etter måltid.
Venter du med frokosten til etter du har gått til arbeid, eller gjort en lett treningsøkt, vil det gjøre det enklere for kroppen å håndtere måltidet på en god måte. Du vil også akselerere andre helsefordeler assosiert med faste og aktivitet. Passer du samtidig på å unngå eller begrense matvarer og karbohydrater som er veldig glykemisk belastende, som hvitt sukker, sjokolade, kjeks og proteinshakes, vil du oppnå bedre blodsukker og helse gjennom uken og livet.
Evolusjonsmedisin 