Noe av det jeg har skrevet litt om de siste årene, er forskjellene mellom menn og kvinner, og betydningen av disse forskjellene for samfunn og helse. En hovedgrunn til at jeg har rettet en del oppmerksomhet mot dette, er at det i dagens norske og vestlige kultur ligger et skrudd bilde av kjønn. Det er noe som ble veldig klart for meg etter at jeg begynte å utforske og se vår psykologi i lys av evolusjon.
Uten innsikt i kjønnenes egenart, og i kampen for et mer egalitært samfunn, har man gått inn for å presse hann- og hunkjønnet inn i de samme rammene, forventningene og posisjonene. Dette skaper problemer for begge kjønn. Alle guttene som sliter, hater og dropper ut av skolen er ett eksempel. Det samme er den sterkt økende andelen kvinner som ender opp ufrivillig barnløse.
Psykologi forankret i biologi er det beste remedium.
To supre artikler
En av favorittene mine på området, en av verdens fremste eksperter på kjønnsforskjeller, er professor David Geary. I går leste jeg to artikler av ham. Disse kan jeg varmt anbefale for alle som ønsker en realistisk og sindig beskrivelse av kjønnenes natur og tendenser.
Her er artiklene, samt ett avsnitt fra hver som slo meg som spesielt aktuelt og konsekvensielt.
Boys’ and Girls’ Culture
«These fundamental differences in how boys and men and girls and women form stable relationships, compounded by segregated social lives during development, contribute to many misunderstandings and frustrations in relationships with the opposite sex. A better understanding of how the other sex develops and maintains relationships and why they have these biases should go a long way toward reducing these misunderstandings.»
Kjernepoeng: Ved å lære om og ta hensyn til forskjeller mellom kjønnene, kan vi redusere konflikter mellom dem.
Men’s Struggle for Status and Relevance
«Unthoughtful declarations of widespread “toxic” or “fragile” masculinity, attempts to purge the historical record of successful men, and educational institutions that are better suited to girls and women than to boys and men are not the path to channeling men into prestige-based, culturally important niches. If anything, these social strategies are likely to drive many men away from these channels and in doing so could create a large pool of disenfranchised men with the potential to be truly toxic.»
Kjernepoeng: Ved å stemple gutter og menn som toksiske eller stakkarslige, kan vi ende med å skape en bataljon av bøller.
Veien videre
Heldigvis ser jeg tendenser til at ‘blank slate’-ideologien kan være i ferd med å kollapse. Problemer som i hovedsak rammer ett kjønn, som metoo og guttefrafallet, lar seg vanskelig bortforklare med at gutter og jenter er sosialisert ulikt. Det er åpenbart noe iboende i hannen og hunnen som skaper trøbbel her. At disse fenomenene har fått så mye oppmerksomhet i samfunnet, er positivt, i den forstand at det fremhever den kjønnsmessige egenarten.
Motivasjonen for å tviholde på en illusjon om at det ikke er noen fundamentale ulikheter er forståelig nok – man kan tenke at ved å ikke erkjenne eller innrømme at det er forskjeller, så unngår man å skape forskjeller i samfunnet. I praksis, derimot, ser vi at en slik tilnærming ikke funker. Den resulterer i at man ikke tar høyde for det man ikke kan endre, og prøver å presse dette inn i noe som ikke passer det.
Da er det bedre å forholde seg til realitetene og etterstrebe å tilpasse det som faktisk lar seg endre, som systemer, institusjoner og kultur 🙂