Undersøkelser på tvers av industrialiserte land viser en relativ nedgang i kvinnelig lykke. Stadig dukker det opp rapporter om utbredt angst og depresjon blant jenter, og i Norge er sykefraværet høyest blant de med utelukkende x-kromosomer, i stor grad på grunn av mentale besvær.
Dette er ikke det samme som å si at menn ikke sliter, men kvinner har noen unike utfordringer.
Det har blitt postulert at kvinner ofte er mer engstelige og nevrotiske enn menn som følge av et større selvbeskyttelsesbehov – de er mindre og svakere fysisk, de må overleve for å bære frem og støtte avkom, og de trenger ikke konkurrere like aggressivt for reproduktiv suksess. Men denne iboende naturen kan ikke i seg selv forklare hvorfor vi ser økende ulykke. Kulturelle og miljømessige forhold må da vurderes.
Som mann har jeg naturligvis ikke førstehåndserfaring med det kvinnelige liv, men ut ifra min kunnskap om kropp og helse, bør jeg uansett ha noe av verdi å komme med.
Den bakenforliggende situasjonen
Kvinner levde tradisjonelt på et veldig annerledes vis enn de gjør i dag. I vår jeger-sanker fortid var tilværelsen orientert rundt matsanking og -prosessering, sosialisering, organisering og barnepass. Kvinner tilbragte mye tid med andre kvinner i og rundt leir, mens menn var ute på jakt eller i kamp, og de fikk relativt mange barn (+- 6 stk), relativt tidlig (+- 19 års alder), sammenlignet med i dag. Dette er ekstrapolert fra situasjonen hos nåværende og historisk studerte grupper.
I den industrialiserte og vestlige verden, er situasjonen veldig annerledes. Høyere utdanning, business, kontorjobbing, teknologi og «selvrealisering» står mer sentralt. Natur er erstattet av asfalt, biler og bygninger, og det sosiale liv og forholdene rundt det, er radikalt forandret. Noen av endringene som har funnet sted har påvirket kvinner i større grad enn menn, og dette vil være fokuset mitt videre.
6 nøkkelårsaker
Sosiale medier
At sosiale medier har hatt en uheldig innvirkning på vår mentale helse, virker å erkjennes i økende grad. De har bragt oss inn i en overdimensjonert og kunstig sosiale sfære. Både menn og kvinner er rammet, men sistnevnte kanskje i enda større grad enn førstnevnte. Jenter er særs sosialt anlagte, bruker ofte mer tid på sosiale medier enn gutter og vil kunne oppleve sterkere negative følelser knyttet til opplevd utenforskap, støtende kommentarer og volds- og konfliktfylt innhold.
Det er også et viktig moment at det visuelle står sentralt på nett. Skjønnhet har alltid vært et sentralt konkurransekriterie for kvinner, av den grunn at menn vektlegger skjønnhet ved valg av partner. Sosiale bildetjenester utgjør her et problem, i den forstand at de legger opp til (ubevisst) sammenligning med tallrike andre kvinner, ofte retusjert, sminket og perfekt belyst.
Tidligere, i små gruppesamfunn, fantes det naturligvis ingen smarttelefoner, Instagram eller bilderedigeringsverktøy, og man hadde kun et fåtall andre innenfor ens egen aldersgruppe å sammenligne seg med. Det fantes ikke engang speil, og det var mindre variasjon i kroppsstørrelse og -fasong. Dette gav mindre rom for angst og depresjon knyttet til kropp og utseende. Fraværet av sosiale medier gjorde også at mer tid ble brukt på andre og mer gledesskapende aktiviteter.
Ugunstig kosthold
Fra å innta et kosthold utelukkende bestående av ville dyr og vekster, spiser vi i dag mye kraftig bearbeidet og kunstig mat. Dette har slått uheldig ut for vår mentale helse. Igjen, så er både menn og kvinner rammet, men sistnevnte kan muligens være ekstra påvirket. Hormonelle svingninger med syklus kan gi sug etter søtt og trøstespising gir verre næringsstatus i perioder med melankoli.
Ungkost 3 viser lave inntak av frukt, grønt, bær og fisk hos dagens ungdommer, samt en del søtsaker og sukret drikke. Mange jenter er nok bevisste på den uheldige effekten en slik meny kan ha på midje- og kroppsmål, men de tenker ikke nødvendigvis på effekten på topplokket, da dette ikke har fått samme oppmerksomhet. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg, men det er fortsatt et stykke å gå før vi er der vi bør være. Vektlegging av matforhold og -inntak i psykologisk sammenheng kan gjøre mye for den individuelle og kollektive velvære.
Den seksuelle revolusjonen
Det er få, hvis noen, ting som har hatt en mer destruktiv effekt på samfunnet enn den seksuelle revolusjonen. Metoo-skandalen strømmer fra oppløsningen av seksuelle rammer og normer. Ved å karakterisere sex som noe trivielt og inkonsekvensielt har den seksuelle revolusjonen skapt problemer for kvinner, da sex alltid har vært svært konsekvensielt for dem. Det har kunnet resultere i stor mage og barn.
At reproduksjon er svært kostbart for kvinnen, forklarer hvorfor hun oftere angrer på uforpliktet sex enn mannen, hvorfor en utbredt og stor anger er å ha mistet jomfrudommen til «feil mann» og hvorfor det i overveiende grad er kvinner som har uttrykt seg på metoo-arenaen. Selv når samleiet har vært «konsensuelt», har det i en del tilfeller kommet anklager og følelser av forulempelse i ettertid. Dette gir god mening i lys av evolusjonsbiologien og -psykologien.
Alt var på ingen måte bare fryd og gammen mellom kjønnene før, og mange vil nok tenke at kvinner hadde for lite seksuell frihet, men det er tydelig at ting ikke funker slik de har blitt – man har gått alt for langt i den andre retningen, helt bort fra tradisjonell seksualmoral. Heldigvis er også dette noe det nå er økende oppmerksomhet rundt. Bøker om det har blitt publisert de siste årene, og det virker for meg som det snakkes mer om det i podkaster på den internasjonale scenen.
Prevensjonsmidler
Jeg er ikke en ekspert på prevensjonsmidler, og jeg skal ikke late som jeg er det. Det jeg har fått med meg, er at hormonelle varianter kan øke risikoen for depresjon. Det jeg finner skremmende, er hvor ukritisk og uanfektet man har vært, og fortsatt i stor grad er, til bruken av dem. Biologisk sett er det tydelig at det reproduktive systemet og dets funksjonelle svingninger står sentralt i kvinnekroppen. At man over lav sko, og uten å helt vite hva man holder på med, har grepet inn og manipulert dette, er høyst bekymringsverdig.
Konsekvensene av å bli gravid når man ikke egentlig ønsker det, er naturligvis også foruroligende, men at 16-år gamle jenter settes på p-piller, virker på ingen måte som et strålende alternativ. Vi vet fra forskning på området at atferd, følelser, energinivå og til og med utseende endrer seg gjennom syklus. Det er da naturlig å spørre seg hva de mentale konsekvensene er av å tukle med den.
Ensomhet
Ensomhet er et stort problem i samfunnet i dag. Kontrasten til urtilværelsen er slående. Da var man så godt som aldri alene. Alltid omringet av barn, søstre og andre gruppemedlemmer var kvinners hverdag særdeles sosial. Tradisjonelt, og også til en viss grad den dag i dag, har jenter vært mer avhengige av familiær trygghet enn gutter, både fordi de er mindre av størrelse og mer utsatt og sårbare for overgrep og fordi de har hatt behov for assistanse under svangerskap og til barneomsorg og -oppdragelse.
Dette bidrar til å forklare hvorfor jenter typisk er mer familiekjære enn gutter. Det å bo alene i en leilighet, langt borte fra slektninger, er evososialt sett en ekstrem situasjon. Dette gjelder uavhengig av om man er hann- eller hunkjønn, men for sistnevnte vil manglende nærhet formodentlig kunne slå spesielt uheldig ut. Ensomhet er utvilsomt en av de viktigere grunnene til ulykkelighet i samfunnet i dag.
«Manneidealet»
Et fenomen i våre moderne vestlige samfunn er at det som tradisjonelt har vært den mannlige livsvei har inntatt en rolle som det optimale, for begge kjønn. Høy utdanning, konkurranse om stillinger og ressurser og utsettelse av familie og barn til man har oppnådd posisjon og finanser, var tidligere en mannegreie. Nå er det også en kvinnegreie. Faktisk har kvinnen til en viss grad overtatt, i den forstand at det i dag er flere kvinner enn menn som tar høy utdanning.
Dette oppfattes som et fantastisk resultat av en årelang kvinnekamp. Det har dog også en skyggeside. At mange kvinner venter lenge med å få barn, og i en del tilfeller ender opp familie- og barnløse, trosser naturen. Reproduksjon er selve kjernen i biologien, viktig for psykologien, og kvinner er mest fertile i slutten av tenårene og 20-årene. Det er også et moment at det å kontinuerlig klore seg til høyere stillinger og en større grad av profesjonell suksess ikke faller like naturlig for hunnkjønnet som hankjønnet, da status og ressurser historisk har vært langt viktigere for sistnevntes reproduktive suksess.
Det er en grunn til at det finnes langt flere mannlige enn kvinnelige gründere, toppledere og magnater. Dette er ikke kun eller hovedsakelig på grunn av sosiale og kulturelle normer eller begrensninger, men en følge av forskjeller mellom den mannlige og kvinnelige psykologi. En andel menn er villige til å jobbe utrettelig, time etter time etter time, for å oppnå karrieresuksess. Kvinner har ofte en naturlig større orientering mot hjem og familie. Det er overhodet ikke noe galt i det. Det kan skape stress, angst og sykefravær om det forventes at de skal konkurrere med businessmenn og prestere 100% både på hjemme- og bortebane.
Hva kan gjøres?
Et gjennomgående sentralt moment er at det må tas høyde for det særegne i hvert kjønn. Vi kan, eller bør hvertfall ikke, forholde oss til og behandle kvinner som menn, og heller ikke vis versa. Det er store forskjeller på kjønnene og deres behov. Dette er noe det i alt for liten grad tas høyde for i samfunnet i dag, og også et område der jeg vil argumentere for at feminismen svikter. Ved å neglisjere og teppelegge iboende kjønnsforskjeller, har den gjort kvinner en utjeneste. Det er nettopp kjønnsforskjeller vi må ta høyde for, om vi skal skape et velfungerende samfunn og gode liv både for menn og kvinner.
Evolusjonsmedisin 