Smittsom helse

Helse overføres kontinuerlig mellom og via organismer på jorda. Er du i god form, vil du spre mer friskhet enn om du er skrøpelig. Helsetilstanden til de rundt deg vil også kunne påvirke din egen.

Den mikrobielle dimensjon

At helse er smittsomt, er noe som lenge har vært anerkjent for sykdommer som influensa, tuberkulose og HIV/AIDS. I disse tilfellene overføres spesifikke mikroorganismer, som gir spesifikke symptomer. Mer generelt har derimot ikke helsesmitte vært tillagt særlig oppmerksomhet.

Man har typisk skilt mellom smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, derunder en tanke om at sistnevnte overhodet ikke lar seg overføre. Vitenen om mikrobiotaen og dens rolle i vår helse fremhever at denne forståelsen må revideres. Den må oppdateres og utvides til å fange mer generell spredning og effekt.

Det er naturligvis ikke slik at f.eks. en sykdom som type-2 diabetes direkte lar seg overføre fra én person til en annen, men hvis sykdommen involverer triggende forstyrrelser i bakterieflorasammensetning (dysbiose), vil disse i større eller mindre grad kunne smittes, og dermed påvirke mottakers risiko for å utvikle sykdommen. Ettersom en lang rekke helseplager er knyttet til dysbiose, er dette høyst relevant for dagens helsesituasjon.

På den annen side, så vil beskyttende og potensielt helbredende mikrober kunne overføres fra en frisk person til en syk en. Her åpner det seg enorme muligheter for medisin og helsepromotering!

Eksempler på overføringer

Sosialt anlagte mikrober

Tar vi ting et steg videre, vil man tenke seg at én av grunnen til at vi er kontaktsøkende er at det gir spredning av mikrober. Det er adaptivt både for oss og dem – for oss fordi vi kan plukke opp bakterier som kan bidra i fordøyelse, immunforsvar og generell helsestyrking, samt avgi mikrober til genetisk nærliggende individer, og for mikrobenes del fordi det gir tilgang til nye verter. At det er så gunstig for deres del at vi er sosiale gjør at de formodentlig påvirker oss i den retning.

Kyssing vil også være en måte å «smake» på den andres orale flora – er det en god match? Dette vil tenkes å være en av grunnene til at vi praktiserer denne noe merkverdige aktiviteten. Mikrobiotaen gir info om personens genetikk (som er med på å forme det bakterielle livet) og helse, som i tur vil være viktig for helsen til en selv og eventuelle avkom.

Vi har innebygd mekanikk for å oppdage helse og sykdom hos andre. Ut ifra kroppsmasse, positur, ansiktsuttrykk, lukt og atferd gjør vi oss opp en formening som informerer våre handlinger. Det ligger iboende i oss, som følge av den positive overlevelsesverdien det har hatt og fortsatt har. Spying og vond lukt avstøter, fordi det signaliserer sykdom, og sprudlende mennesker fungerer antakeligvis som magneter til dels fordi de utstråler god (mikrobiell) helse.

En betydelig etterretning

At mikrober overføres mellom og gjennom livsformer er noe som må tas høyde for i det større helseperspektivet. Det tydeliggjør at det du spiser, og måten du lever på, ikke bare påvirker deg selv, men også de rundt deg, og da spesielt personer du måtte være i fysisk tett kontakt med, som ektefelle og familie.

Livet på jorden utgjør et større nettverk, knyttet sammen gjennom felles opphav, ko-evolusjon og mikroskopisk liv. Dette økologiske synet fremhever at vi må tenke helhetlig, og at helse kan ha en dominoeffekt, der enten god eller dårlig tilstand kan spre seg i et system.

I praksis bør vi ta høyde for dette i alle ledd, deriblant gjennom å etterstrebe et sunt jordsmonn, som i tur vil påvirke plantene som vokser der, og dyrene som spiser dem; bringe naturen inn i våre leveområder, gjennom f.eks. trær og potteplanter; mate både våre egne og andres gunstige bakterier, f.eks. gjennom fiberrike måltider i hjemmet; og prioritere utvikling og implementering av mikrobiell terapi i medisin og helsesektor.