I USA skjer det mye på helsefronten om dagen. Jeg har ikke fulgt med på de siste utviklingene, men har ganske god kjennskap til den nye helseministeren og hans fokusområder. Uavhengig av hva en måtte mene om spesifikke grep som tas, er det tydelig at systemet trengte en overhaling, og at det ikke står bra til med folkehelsen på andre siden av Atlanteren.
Her i Norge tenker nok mange at det står bedre til. Det gjør det jo også. Det er mindre fedme, diabetes og autisme, for å nevne noe. Det sagt, så har vi også her store problemer – økende midjemål, depresjon, autoimmunitet og mye annet. Sykefravær og uførhet legger store beslag på folk og samfunn. Man vil nok også være naiv om man tror at interessekonflikter av den typen som har vist seg i statene overhodet ikke finnes her til lands.
Mye av byrden handler om at individer gjør mindre gode beslutninger i deres liv – beslutninger som ikke støtter opp om kropp og helse. Det er dog også et moment at det er en del som gjøres, eller ikke gjøres, på høyere hold, som ikke er til folks beste. Helsevesenet svikter på flere områder, og det har store konsekvenser. Spesielt situasjonene under fremstår for meg som alvorlige.
5 områder der systemet svikter – og hva som kan gjøres
Koronavaksinen
Problem
Helseautoriteter feilet i å tolke og gi faktabasert informasjon, der usikkerhet omkring vaksinens effekter og svakheter i forskningen ble tydeliggjort. mRNA-teknologien viste seg å være hverken trygg eller effektiv – mange titalls tusen mulige bivirkninger er innrapportert, hvorav noen er svært alvorlige, og mange ble skikkelig koronasyke selv etter flere vaksinedoser.
Løsning
Det bør komme en tydelig erkjennelse om at informasjonen som ble gitt var mangelfull og risikabel. Vaksineskadde fortjener en unnskyldning, full økonomisk oppreisning og god helsebistand; man må revurdere bruken av den aktuelle teknologien; og mindre lit bør festes til vaksiner i møte med virusepidemier.
Mikrobiota
Problem
Lovende terapeutiske produkter stenges ute av tungrodd byråkrati og regelverk. Det erkjennes ikke at det er et akutt behov for kapselpreprater som kan innføre et økosystem av bakterier i tarmen ved tilfeller av dysbiose.
Løsning
Det må dedikeres fokus og midler til testing og implementering av produkter som kan gjenopprette mikrobiell balanse i tarmen. Det må tas høyde for mikrobiota i alle ledd av helsearbeid.
Mattilsetninger
Problem
Mange tilsetningsstoffer som i dag tillattes er ikke trygge. De spiller en rolle i den kroniske sykdomsepidemien gjennom å forstyrre tarmflora og gi inflammasjon.
Løsning
Det må nedsettes betraktelig strengere regler og befolkningen må informeres om risiko. Verdien i «upåvirket» mat må fremheves.
Stråling
Problem
Dagens grenseverdier gir ikke god beskyttelse, hverken for insekter, mennesker eller andre organismer. Skader fra lavere eksponeringer neglisjeres og avvises – det tas ikke ordentlig høyde for den massive mengden forskning som viser effekter.
Løsning
Innstillingen til elektromagnetisk stråling må endres – et nytt blikk, fra en ny vinkel. Skaderisikoen må tas seriøst, nye grenseverdier må nedsettes og man må etterstrebe å redusere strålingen i samfunnet og omgivelsene som helhet.
Ernæring
Problem
Det offentlige systemet er passivt eller på gjerdet når det kommer til å vektlegge kosthold i forebygging og behandling av mentale lidelser, smittsom sykdom, hudsykdom og mye annen problematikk. Leger og psykologer lærer lite om ernæring, og i klinisk praksis og på institusjoner er det ofte lite fokus på det, på tross av dets klare betydning.
Løsning
Grunntiltak, som ernæring, må i større grad vektlegges i medisin og psykiatri. Det bør være et uttalt mål, og kompetanse på området må prioriteres og innhentes.
Det behøves et paradigmeskifte!
Noe alle punktene over har til felles, er at de involverer mangel på evolusjonsbiologisk tenking. Hadde vi sette mennesket i lys av en lang utviklingshistorie, ville vi vært langt mer varsomme med nye eksponeringer, som mRNA-injeksjoner, kunstige tilsetningsstoffer og elektromagnetisk stråling, og vi ville lagt vekt på å reinsette eksponeringer vi har mistet, som gunstige bakterier og næringsrik mat.
Bevisbyrden er i mange tilfeller vendt på hodet – det er nå slik at de som hevder at f.eks. søtningsmidler er problematiske, anmodes om å vise uomtvistelig evidens for det. Det evolusjonære synet fremhever at det burde vært motsatt – det er de som hevder at det nye er uproblematisk som må kunne heve det over tvil. Det lar seg vanskelig gjøre, da det å avklare helseeffekten av ett enkelt stoff, inntatt i små doser, over mange år, er uhyre vanskelig.
Dessverre er det ikke en biologisk føre-var holdning som råder hos nasjonale eller internasjonale kontrollbyråer per i dag. Her til lands kunne man med fordel fristilt seg i større grad fra det som nedsettes i utlandet, ved å gjøre egne kritiske vurderinger omkring risiko og tillatelser. Det bør også vektlegges at makthavere på området faktisk har helsefaglig utdanning og bakgrunn, noe som sjokkerende nok ikke alltid er tilfellet.
Det er selvfølgelig lov til å ta feil om ting, og ingen har alle svarene om alt, men her snakker vi om et system som beviselig svikter på flere store områder. Dette er ikke de mindre detaljene omkring helse. En svakhet i systemet er at det ikke er tilstrekkelig selvkorrigende. Som med koronavaksinene for eksempel. Det ble hevdet at de er trygge og gode, men selv når de viste seg å ikke være det, var det ikke slik at det ble tydelig erkjent, noen måtte stå til ansvar og man endret til en annen kurs.
Poenget er ikke at det ikke gjøres noe som helst som er bra, men at det er mye som kunne vært bedre. Forbedringspotensialet er stort, og dermed også potensialet for folkehelsen. Vi har flere ressurspersoner her til lands, som utfordrer systemet på de ovennevnte områdene, og kunne bidratt til endring, om de hadde fått påvirkningskraft. Det trengs å røskes opp i ting.
En slik helserevolusjon ville gagnet folk og fe!
Evolusjonsmedisin 