Jeg er skeptisk til probiotikatilskudd. Det å tilføre bakterier er et høyst legitimt konsept, som det ligger stort terapeutisk potensiale i, men produktene som finnes på markedet i dag er ikke imponerende. Det er til og med en fare for at de kan gjøre mer skade enn nytte. Noen fremstår som mer lovende enn andre, men over hele linja er det visse begrensninger.
1. Et snevert utvalg bakterier
En god tarmflora består av et bredt spekter mikrober, som bidrar med forskjellige funksjoner i tarmen. Det å prøve å gjenoppbygge et komplekst økosystem ved å tilføre noen få typer bakterier, blir litt som å sette inn en del frosker, tusenben og edderkopper i en nedbrent regnskog. Det vil aldri bli tilstrekkelig til å gjenreise den fyldige, frodige og fargefulle skogen som en gang var.
Dette er ikke det samme som å si at probiotikatilskudd ikke kan tilføre noe som helst av betydning, men vi kan ikke forvente at de vil gjøre stort i tilfeller der bakteriefloraen er betydelig forstyrret og utmagret. Da trengs det kraftige skyts. Det er også viktig å bite seg merke i at de fleste probiotikatilskudd består av en viss type bakterier: laktobasiller. En frisk tarmflora derimot, inneholder også mange andre typer.
2. Samme bakterier i hver kapsel
Går du ned på helsekosten eller apoteket og kjøper et probiotikaprodukt, som du tar én eller to kapsler av hver dag, vil du få i deg akkurat de samme mikrobene hver eneste dag. Dette står i sterk kontrast til hvordan ting har vært evolusjonært, når vi har blitt eksponert for ulike bakterier gjennom mat, jord, dyr og mennesker. Det er noe veldig kunstig over det å ta 7 utvalgte varianter med frokosten dag ut og dag inn.
Kjøper du flere tilskudd, som du veksler mellom, vil du naturligvis oppnå noe større variasjon i inntaket, men det vil fortsatt være en ensformighet over det hele, da de fleste av dagens probiotikatilskudd er ganske like. Det er vanligvis ikke slik at produkt x inneholder en helt annen type bakterier enn produkt y, da det er et begrenset utvalg bakterier som er definert som probiotika. Det er en brist.
Som tarmflora-pioner Tore Midtvedt har uttalt:
Det er feil filosofi. Du skal ha mangfold.
3. Utilstrekkelig dokumentasjon
Studier og påstander omkring probiotika må tolkes med varsomhet. I forskningen på området har man nesten utelukkende fokusert på effekten på symptomer hos studiedeltakere, i perioden de tar tilskuddet. Det er smalsynt. Det er godt etablert at bakterier som benyttes som probiotika har anti-inflammatoriske og anti-patogene egenskaper. Det er selve grunnen til at de har fått oppmerksomhet.
Det er dog viktig å skille mellom den akutte effekten disse bakteriene måtte ha mens de passerer gjennom tarmen, og eventuelle effekter de måtte ha i det lengre og større bildet. At en person med irritabel tarm føler seg bedre i en periode han tar probiotika, trenger ikke bety at tilskuddet fikser tarmfloraen. Det kan simpelthen bety at bakteriene midlertidig stimulerer immunsystemet, hindrer sykdomsfremkallende organismer og/eller har andre effekter.
De fleste studiene på området mangler en oppfølgingsperiode, og det er i så måte vanskelig å si hva slags, hvis noen, langsiktig virkning probiotikaen har hatt. Den kan ha vært positiv, men den kan også ha vært intetsigende eller negativ. Norske forskere har reist faremomentet med at probiotika produserer stoffer som hindrer visse andre arter, noe som kan destabilisere og hindre dannelsen av gunstig bakterieflora.
Over til økologi og mangfold
Probiotika-konseptet lider av den samme sykdommen som resten av helsesektoren: mangel på evolusjonsbiologisk og økologisk tenking. Det som virkelig behøves, er ikke kapsler med noen få typer mikrober i, men noen med et langt større utvalg.
Nylig fikk jeg vite at Midtvedt med kollegaer har fått avslag på en søknad om å produsere og distribuere nettopp et slikt produkt. De har en unik ressurs i form av tarmbakterier høstet fra en frisk donor, som de har livnært under anaerobe forhold i et laboratorium i mange år, uten å miste den opprinnelige mikrobestrukturen. Kulturen er testet for sykdomsfremkallende organismer og resistensgener og har blitt benyttet i klinisk forskning og praksis uten utilsiktede effekter.
At kverulant og tungrodd byråkrati står i veien for det noen av verdens fremste forskere på området har å tilby, er skrekkelig. Det er naturligvis fint at man er opptatt av sikkerhet, men jeg kan ikke forstå noe annet enn at produktet til Midtvedt et al. er tryggere enn fersk fekal mikrobiota, fra en donor. Det er langt mer standardisert og sikkerhetstestet.
Jeg krysser fingrene for at vinden snur og de til slutt får gjennom et kapselprodukt.
Enn så lenge får individer med alvorlig dysbiose ta til takke med konvensjonell fekal mikrobiota transplantasjon, gjennnomført via gastroskopi eller koloskopi. Regelverket gjør kapsler vanskeligere å få tak i per i dag, noe som er synd, da det formatet gjør innsettingen betraktelig enklere. Det gjør det også langt mer praktisk og rimelig å tilføre noe gjentatte ganger over tid. Dette vil nok være en nøkkel i behandling. Én eller to tilførsler er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å rokke ved det som allerede er der og få en ny og friskere hage i tarmen til å blomstre.
Et annet prospekt er tradisjonelt fermenterte grønnsaker, som jeg har forsket på. Også her foreligger det et økosystem av mikrober. Bakteriediversiteten er ikke like markant som i fekal mikrobiota, men ved mindre alvorlige tilfeller av dysbiose vil det kunne være tilstrekkelig. Ved mer alvorlige tilfeller kan det bidra positivt, som et supplement til andre tiltak.
Ideelt sett ser jeg for meg at en kombinasjon av fermenterte grønnsaker og mikrobiota-kapsler vil være det mest hensiktsmessige. I en verden der vi har ødelagt økosystemene vi lever sammen med gjennom antibiotikabruk, prosessert mat og kunstige leveforhold, er dette noe som vil kunne hjelpe svært mange!
Evolusjonsmedisin 