Vi mennesker har alltid vært opptatt av status. Var du en utpreget vakker kvinne i det forhistoriske miljø, eller en mann med spesielt gode jaktferdigheter og -utbytter, ville du skilt deg ut i mengden. Du ville vært mer ettertraktet og hatt bedre muligheter for å videreføre dine gener.
Det som har vært viktig evolusjonært har etterlatt dype spor i vår kropp og psyke. Vi jager fortsatt status. Forskjellen er at vi i dag gjør det i et miljø som skiller seg markant fra det som eksisterte tidligere.
Dette skaper problemer for oss.
Modeller og milliardærer i høyden
Statusforskjellene har aldri vært større enn det de er i dag. På den ene siden, eller på «bunnen», om du vil, finner vi mennesker som lever i slummen, i ekstrem fattigdom, uten midler til å brødfø deres barn. På den andre, på «toppen» av fjellet, lever mangemilliardærer i sus og dus, med privatfly, massører og enorm innflytelse.
Dette er en ny situasjon. Keisere og kongelige har tidligere hatt stor makt og overlegenhet, men ser vi lenger tilbake i tid, på størstedelen av vår menneskelige utvikling, finner vi mindre gruppesamfunn, uten valuta eller noe særlig fremmedkontakt. I slike samfunn har man kun et fåtall andre å sammenligne en selv med, og det er ingen som tårner langt over resten, med pengesekker eller modellkontrakter.
Det fantes heller ikke noe internett. Sosiale medier har gitt et statusterreng og -jag på steroider. Sminkede og retusjerte instragramdamer, YouTube-profiler med millioner av følgere, og et system lagt opp rundt klikk, oppmerksomhet og likes, trigger våre iboende statusførere. Vi vurderer hvor vi selv befinner oss sammenlignet med andre, og kaster oss rundt for å komme opp til eller holde tritt med resten. Det kan jo lede til positive utslag, som innovasjon og arbeidsvilje, men det kan også gi masse stress.
Hos spesielt jenter, men også hos gutter, kan det føre til spiseforstyrrelser, misnøye med egen kropp og plastiske operasjoner. Hos spesielt gutter, men også hos jenter, kan det gi angst for at man ikke når opp karrieremessig og økonomisk. Mange unge menn faller i dag fra i en skole og et samfunn sentrert rundt lesing, skriving og stillesitting, snarere enn håndverk og fysiske utfordringer. Status har alltid vært viktig for menn, for å sikre forsørgermulighet, ettertraktethet og prokreasjon.
All engsteligheten som genereres skaper problemer både på individ- og samfunnsnivå, med depresjon, hat og utagering.
Bevisstgjøring og valg i en kunstig tid
Et gjennomgående tema i mine skriverier er at vi som samfunn bør etterstrebe å innordne ting på bakgrunn av våre biologiske innstillinger, ikke motsatt, slik vi i stor grad gjør i dag, når vi prøver å presse menneskenaturen inn i noe som er fremmed og ubehagelig for den. Uansett hvor mange ganger man forteller en liten gutt at han «må sitte stille på plassen», vil ikke genene hans innrette seg etter det. De vil fortsatt gi han et hig etter å utforske, konkurrere og bygge.
Når det kommer til statusevalueringen er det klart at mye av det vi sammenligner oss med, spesielt på nett, er langt i fra så rosenrødt som det kan virke. Det var en kjent Hollywood-skuespiller som sa en gang at han skulle ønske alle kunne oppleve hans suksess, for å se at det ikke er «løsningen». Et annet sitat kommer til minne, fra biografien om den kjente DJen Avicii, der han forteller at han deprimert satt og telte antall avspillinger av en ny låt på YouTube. Låten var hørt millioner av ganger, men det var ikke «nok». Han så det opp mot andre og tidligere låter, som hadde fått flere.
Vi har i dag store muligheter til å forme vår egen virkelighet, gjennom å være bevisste på hva vi eksponerer oss for. Selv om vi i det moderne Norge og vesten har mer enn de fleste drømmer om, er vi misfornøyde, fordi vi sammenligner oss selv med andre. En ung jente som bruker dagene på å scrolle gjennom Instagram er dømt til å føle på en viss grad av misnøye, fordi hun ubevisst måler egen kropp og popularitet opp mot andres.
Det at vi er arvelig innrettet mot å gjøre slike sonderinger og vurderinger betyr at det i dag kreves bevisstgjøring og gode valg i en grad som ikke krevdes tidligere. Ved å bringe evolusjonære betraktninger inn i opplysning og dannelse kan vi oppnå bedre mental helse i det moderne samfunn!
Evolusjonsmedisin 