Jeg er overbevist om at tarmfloraen står sentralt i formingen av drømmene våre. Det å spesifikt undersøke denne sammenhengen er vanskelig – hvordan kan man objektivt registrere drømmer, og hvordan kan man knytte dem opp til spesifikke organismer? Egen erfaring, rapporter fra andre og omkringliggende forskning gir dog tydelige indikasjoner på en kobling.
Drømmefabrikken
For en tid tilbake siden var det mye snakk om resistent stivelse i det evolusjonsorienterte helsemiljøet. Dette er som navnet tilsier stivelse som er resistent. I motsetning til vanlig stivelse, som finnes i blant annet brød og ris, brytes ikke resistent stivelse ned i tynntarmen. Passasjen fortsetter til tykktarmen, hvor bakterier står klare til å kaste seg over karbohydratene.
Resistent stivelse er det mye av i grønne bananer og poteter som har ligget i kjøleskap en stund etter oppvarming. Andre matvarer, som bønner og korn, inneholder også noe resistent stivelse, men mye mindre mengder. Ulike former av stoffet eksisterer, men alle har det til felles at de ikke er nedbrytbare av våre egne enzymer.
Noe av det interessante som kom frem gjennom entusiasmen for resistent stivelse er at det har en drømmegivende effekt. Rapporter om uvanlig sterke og levende drømmer strømmet inn fra folk som hadde inkludert kalde poteter på middagstallerkenen, eller begynt å spise bananer som ikke var helt modne. Dette var noe jeg selv også opplevde da jeg testet det ut.
Da resistent stivelse er i direkte kontakt med tarmbakteriene, uten å ellers gjøre noe særlig ut av seg, er det naturlig å trekke den drømmegenererende effekten opp mot tarmfloraen. Det er vanskelig å se hvordan noe annet kan være det utslagsgivende elementet. Ved nedbrytning i tykktarmen dannes det kortkjedete fettsyrer, hvorav butyrat er den mest dominerende. Nylig fant man i en dyrestudie at denne fettsyren fremmer søvn. Koblingen er ikke godt undersøkt, men mer generelt vet vi at kortkjedete fettsyrer fra tarm har både direkte og indirekte effekter på hjernen.
Mareritt fra tarmen
En ting jeg personlig har bitt meg merke i er at inntak av dårlig mat går hånd i hånd med dårlige drømmer. Spiser jeg junk en kveld, får jeg også mer onder i hodet nattestid. Jeg er overbevist om at en sentral grunn til dette er forstyrrelser i tarmfloraen. Forstyrret tarmflora er tett knyttet til mental lidelse, og det er ingen grunn til å tro at denne koblingen opphører idet man legger hodet på puta og hilser Ole Lukkøye. Avvikene vil være gjeldende natt som dag. Sjokolade, kjeks og iskrem har også andre effekter på hjernen enn de som er mediert av tarmbakteriene, noe som legger til rette for en «cocktaileffekt».
Tradisjonelt fermenterte grønnsaker kan motvirke noe av den uheldige effekten salt- og sukkerrike produkter har på tarmfloraen, ved å tilføre bakterier som virker antagonistisk mot trøbbelmikrober. Personlig har jeg erfart at inntak av fermentert mat gir meg mer drømmer – en ytterligere indikasjon på en lang og påvirkningsfull bakteriell arm. Dette er en personlig anekdote, uten noe særlig vitenskapelig vekt i seg selv, men det passer inn med det at fermentert mat kan påvirke psyken.
Et spesielt tydelig tegn på at mikroskopiske livsformer kan påvirke det som skjer i hjernene våre nattestid viser seg ved infeksjoner. Invaderende bakterier, virus og parasitter gir i mange tilfeller klarere bilder og opplevelser i drømmeland. Dette er noe du kanskje selv har opplevd og minnes, fra tidligere sykdom og feber. De mest ekstreme eksemplene kommer fra tropene, hvor parasittinfeksjoner er kjent for å gi hallusinasjoner, med kaotiske og katastrofefilm-lignende drømmer.
Mye å avdekke
Det er åpenbart mye igjen å avdekke på dette området, spesielt vedrørende mekanismer som knytter bakteriene med drømmene. Personlig er jeg også interessert i det evolusjonære rundt det hele – hvorfor drømmer vi, og er det en adaptiv forklaring på de bakterielle effektene? For hvermannsen vil det dog være det praktiske som er det viktigste – hva kan man gjøre for å sove bedre og unngå mareritt? I denne sammenheng er det lite sannsynlig at fremtidig forskning vil avdekke noe revolusjonerende. Vi vet allerede hva som er viktig her: ekte mat, uten tilsatt stæsj, og en livsstil mest mulig i overenstemmelse med evolusjonære normer.