Følelser i evolusjonært perspektiv

Sinne, sorg, smerte og glede. Vi mennesker opplever et spekter av følelser i vårt daglige liv. Ofte tenker vi ikke noe særlig over årsaken til at vi kjenner på det vi gjør. Vi aksepterer bare at det er der. Ved å forstå det evolusjonære grunnlaget for det emosjonelle liv, kan vi oppnå en bedre forståelse av hvorfor vi har det som vi har det, samt hvordan vi kan føle oss bedre.

Følelser oppfordrer oss til å handle i genenes interesse

En tydelig funksjon til følelser er at de hjelper oss å overleve og reprodusere. De er adaptive.

Her er noen eksempler på dette:

• Vi kjenner på avsky ved synet og lukten av råtten mat og ekskrementer, fordi dette er kilder til farlige mikroorganismer
• Vi søker ut og er veldig glad i sex, fordi sex er atferden som gir videreføring av våre gener
• Vi reagerer ofte med sinne og aggresjon når noen truer oss, fordi trusselen representerer en fare for vårt ve og vel
• Vi føler oss slitne og nedstemte ved infeksjon, skade og sykdom, fordi isolasjon, hvile og atferdsevaluering bidrar til rekuperasjon og risikolæring
• Vi tiltrekkes av og nyter sukker- og fettrik mat, fordi slik føde historisk har bidratt med livsviktig energi
• Vi setter pris på vennskap og sosial omgang, fordi allianser og gruppetilhørighet har vært viktig for å oppdrive ressurser, stå imot farer og finne en make
• Vi føler oss dårlig når vi ser jevnaldrende passere og være langt over oss, fordi status har vært (og er fortsatt) en kjernevaluta i sosial og seksuell sammenheng

Mennesket som en del av naturen

Koblingene over virker åpenbare når de står svart på hvitt, men de er ikke godt kjent for folk flest. Dette henger sammen med at de færreste tenker evolusjonsbiologisk i deres daglige liv. Darwins lære har ikke kommet ordentlig inn i skole eller psykologi, så med mindre man har oppsøkt en evolusjonspsykolog, har man mest sannsynlig ikke fått ens følelser plassert i en slik kontekst.

Vi stiller ikke spørsmålstegn ved at binna viser aggresjon fordi hun er opptatt av å beskytte barna, som bærer deler av hennes genetiske arv; at trekkfugler instinktivt trekker sørover når kulda setter inn, fordi leveforholdene er frodigere der; eller at dyr ivrig parrer seg fordi det resulterer i reproduksjon. Men når det kommer til vår egen art, har vi en tendens til å tenke at vi er unntatt naturens lover.

Det er vi naturligvis ikke. Ved å anerkjenne at vi, som andre arter, har innebygde emosjoner og atferdsmønstre knyttet til hva som har vært gunstig gjennom vår utvikling, oppnår vi en forståelse som kan hjelpe oss mot målet om bedre liv.

Relevans for medisin og helse

En av de tydeligste innsiktene man oppnår er at de følelsene som har hjulpet oss i tidligere tider ofte virker mot oss i dagens miljø. Eksemplene på dette er mange. Vi overspiser i dag kaloririk mat, fordi slik føde nå er lett tilgjengelig; vi trekkes mot seksuelt innhold på nettet, fordi sex er et kraftig driv i oss; vi sviper gjennom utallige partnerprospekter på mobilens sjekkeapper, motivert av det seksuelle og parskapende instinkt; og vi blir avhengige av sosiale medier, fordi higet etter tilknytning, informasjon og bekreftelse ligger så sterkt i oss.

Alt dette faller innunder kategorien supernormal stimuli, og er overveldende for vår uforberedte urhjerne. Industrien har tatt utgangspunkt i våre primale lyster og produsert produkter og tjenester som umiddelbart gir et dopamindrevet gledesrush, men som i det større bilde og lengre løp fører oss inn i fortapelse: overvekt, apati og sykdom. Simpelthen ved å være bevisst på dette, kan vi unngå mange av de farene vi står ovenfor.

Et naturlig spørsmål vi kan stille oss her er: hva slags omgivelser og eksponeringer er det vi kan forventes å være godt rustet for? Vi kan naturligvis ikke gjenskape det naturlige og uberørte miljøet til våre bakenforliggende forfedre, men vi kan ta grep for å justere forhold og atferd slik at eksponeringene er mer på linje med genetikken vår. Vi kan begrense kunstig belysning nattestid, vi kan slette overstimulerende programvare og vi kan gjøre problemmaten mindre tilgjengelig i hjemmet.

Når det kommer til klinisk praksis og behandling, kan det darwinistiske hjelpe oss å forstå årsaken til at pasienter presenterer de symptomene de gjør. Er personen deprimert, er det naturlig for den vitenskapelige lege å spørre seg på hvilke områder pasienten scorer lavt sett opp mot det som har vært viktig for genetisk suksess.

Har han lav sosial og økonomisk status? I så fall vil det være naturlig å fokusere på hvordan han kan oppnå en bedre posisjon og inntekt. Har han dårlig tarmhelse, infeksjoner gående eller svulmende midje? I så fall vil det være naturlig å fokusere på helse- og ernæringstiltak som motarbeider dette. Har han liten eller ingen sosial omgangskrets? I så fall vil det være naturlig å fokusere på å skape tilhørighet gjennom klubber, lag og så videre.

En del av dette gir seg selv, men ofte gir det å tenke evolusjonært en ekstra dimensjon. Det gir ikke alltid klare og presise svar, men det er ufattelig veiledende.