Som nevnt i en tidligere artikkel, bidro jeg nylig med noen innspill til en TV2 sak om fermentert mat og psykisk helse. Dette på bakgrunn av forskning jeg har gjort på området.
Jeg gjennomførte en randomisert kontrollert studie på tradisjonelt fermentert surkål og irritabel tarm ved Volvat Medisinske Senter i Oslo tilbake i 2016/2017. Det er den første studien som er gjort og publisert på akkurat det. En oppsummering av teoriene og evidensen bak bruk av fermenterte grønnsaker i medisinsk behandling publiserte jeg i fjor. For noen uker siden presenterte jeg dette arbeidet på et forskningsseminar der jeg jobber.
Det er positivt og gøy med interessen som nå vises for dette viktige og spennende temaet innen helse og medisin. Tidligere har jeg bidratt til saker hos andre medieaktører (som denne i VG), så det har fått litt oppmerksomhet. Slik det ofte er, var det bare et fåtall av mine innspill som endte opp i den nye TV2 saken. Jeg gav forholdvis utfyllende svar til reporteren. Jeg gjengir disse i sin helhet her, slik at de som er interessert i tematikken har mer å tygge på.
1. Hvilke fordeler er det ved fermentert mat?
Svært mange av de sykdommene og helseproblemene vi plages med i samfunnet i dag er knyttet til forstyrrelser i bakteriesamfunnet i tarmen. Alt fra irritabel tarmsyndrom til fedme til Alzheimers. Gjennom vår moderne levemåte, med prosessert mat, lite naturkontakt og antibiotikabruk, har vi endret økosystemene vi omgir oss med. Fødsel via keisersnitt, morsmelkerstatning og diverse andre faktorer har også bidratt til at vi har mistet viktige mikrobielle eksponeringer som behøves for å forme bakteriefloraen og trene immunsystemet.
Sammenlignet med jeger-sankere og andre tradisjonelle grupper innehar mennesker i industrialiserte og vestlige land et betraktelig redusert mangfold av mikroorganismer, samt en annen sammensetning av mikrober. Ved siden av å bidra med næringsstoffer kan visse typer fermentert mat bidra til å gjenopprette et mer funksjonelt og helsefremmende tarmøkosystem.
2. Hvorfor kan fermentert mat påvirke tarmfloraen?
To mekanismer: 1) I fermenteringsprosessen bryter bakterier ned karbohydrater i maten. Det dannes syrer og vi får betraktelig flere bakterier i produktet. Disse bakteriene kan støtte opp om en bedre tarmflora ved å motvirke ugunstige og farlige tarmbakterier, samt potensielt slå seg opp i tarmen. 2) I fermentert mat finnes det stoffer som kan påvirke veksten og sammensetningen av mikrober i tarmen. F.eks. fermenterte grønnsaker inneholder fiberstoffer som er mat for bakterier i tykktarmen.
3. Hvorfor mener du at fermentert mat og riktig kosthold kan brukes som medisin?
Mitt fokus har vært spesifikt på tradisjonelt fermenterte grønnsaker, som jeg mener har visse fordelaktige karakteristikker over for eksempel fermenterte melkeprodukter. Førstnevnte lages med utgangspunkt i bakterier som er naturlig til stede på grønnsakene. Gjennom fermenteringsprosessen formes det et naturlig økosystem som varierer over tid, samt mellom produkter, avhengig av type grønnsaker som er brukt, saltmengde og temperatur.
Gjennom menneskets evolusjonshistorie har planter vært en kilde til bakterier, som vi har tilpasset oss å leve sammen med og dra fordeler av. Bakterier i tradisjonelt fermenterte grønnsaker kan bidra med fordøyelsesfunksjoner i tarmen, nøytralisering av farlige mikrober og stimulering av immunsystemet. Det er dog viktig å ikke overdrive inntaket. Inntar man store mengder fermentert mat vil det fort gå uheldig utover tarmfloraen og -helsen, hovedsakelig ved at det gir en kontinuerlig forstyrrelse av økosystemet. Små doser, helst av flere ulike typer fermenterte grønnsaker (laget med forskjellige råvarer) er ideelt.
Målet bør være å støtte opp om dannelsen av et bedre sammensatt og mer helsefremmende økosystem, ikke å teppebombe tarmen. Dette må da naturligvis kombineres med et godt kosthold, rikt på omega-3 fettsyrer, fiber og antioksidanter, og med et lavt innhold av salt, sukker og kunstige tilsetningsstoffer 😊
4. Hva tenker du om at fermentert mat kan påvirke den psykiske helsen også?
Ja, det kan det absolutt. Tarmen er tett knyttet til hjernen. Dette foreligger det nå masse forskning på. Depresjon, angst og en rekke andre mentale plager er knyttet til ubalansert tarmflora (dysbiose). Depresjon har sterke koblinger til betennelse. Injiserer man mennesker med betennelsesfremmende komponenter, blir de triste.
Visse klinikere, som Natasha Campbell-McBride, har i en årrekke behandlet psykiske lidelser gjennom tarmen. Hun har spesielt jobbet med barn med ADHD, autisme og andre slike avvik. Fermentert mat kan bidra til å gi bedre psykisk helse spesielt gjennom å forbedre tarmfloraen og redusere betennelse i kroppen. En god tarmflora er naturligvis ikke det eneste som har noe å si for vår psykiske helse, men det er en svært viktig faktor.
5. Hva vet man om hvordan mat og kosthold kan spille inn på den psykiske helsen?
Dette henger som jeg var inne på over sammen med det man kaller for the gut-brain axis (evt. gut-microbiota-brain axis) – tarmen kommuniserer med hjernen, og hjernen kommuniserer med tarmen. At for eksempel betennelse er så tett knyttet til depresjon kan forstås biologisk. Ved infeksjoner og skade, som tradisjonelt har vært hovedårsakene til immunaktivitet, innstiller kroppen seg på å motkjempe problemet og gjenopprette homeostase. Slapphet, nedstemthet og isolasjon bidrar til dette ved å gi kroppen ro og hvile. Det reduserer også risikoen for at man smitter andre genetisk nærliggende individer.
Problemet i dagens samfunn er at vi har mange betennelsesutløsende elementer i miljøet og livsstilene våre. Et dårlig kosthold gir betennelse via flere mekanismer, deriblant oppblomstring av trøbbelmikrober i tarmen, opphopning av kroppsfett og åreforkalkning. Mye av immunsystemet er lokalisert rundt tarmen, og betennelse med utspring herfra vil ha systemiske effekter, inkludert påvirkninger på hjernen.
Dette er én av måtene maten vi spiser virker inn på vår mentale helse. Det er også flere andre mekanismer. Blant annet så påvirker det vi spiser produksjonen av «lykkehormoner» som dopamin og serotonin. I tilknytning til dette, er det interessant å merke seg at tarmfloraen spiller en viktig rolle i reguleringen av kroppens hormondannelse.
6. Er dette noe du mener bør forskes videre på? Hvorfor Hvorfor ikke?
Ja. Det bør det. Jeg har vært interessert i dette i rundt 15 år, og ganske nylig begynte vi å benytte fermenterte grønnsaker som utprøvende tiltak for pasienter med irritabel tarm. Mange som selv har prøvd fermentering har rapportert positive effekter, men mer klinisk forskning og erfaring vil være nødvendig for å virkelig validere konseptet.
Når det kommer til teoriene, mekanismene og rasjonalet bak, har vi allerede mye viten, som jeg går inn på i en oversiktsartikkel publisert i Current Developments in Nutrition. Det er mer utfordrende å gjennomføre kliniske studier med fermentert mat enn for eksempel probiotikatilskudd eller medikamenter, da det ikke er en pengesterk industri bak og det er vanskelig å blinde deltakerne (man kan ikke bare gi en kontrollgruppe noen piller med litt sukker i, da deltakerne da åpenbart vil være klar over at de ikke får fermentert mat som kan ha effekt).
Det er uansett viktig å bemerke at fermenterte grønnsaker er trygg mat, så lenge de er fermentert på en god måte og man ikke overdriver inntaket. For personer som mistenker at de har en tarmflora i ulage, er det i så måte ikke noe i veien for å bare teste litt av denne typen mat og se om man føler seg bedre 😊
Evolusjonsmedisin 