Er overdødeligheten knyttet til koronavaksinen?

Forleden dag satte NRK fokus på økte dødstall blant unge i aldersgruppen 20-39 år. I statskanalens reportasjer har helsemyndighetene og deres representanter blitt trukket inn som eksperter. Hovedbudskapet derfra er at det er ingen grunn til å mistenke koronavaksinen hverken når det kommer til mer sykdom eller død.

Det kan naturligvis være mange grunner til overdødeligheten: mer stillesitting, ensomhet og dårligere kosthold i forbindelse med samfunnsnedstengning, ettervirkninger av koronasykdom og mer. Det er lite sannsynlig at det er kun én årsak.

Men å ikke spekulere i om vaksinen er en av dem, er logikkstridig. Siden 2021 har man injisert befolkningen med et nytt og eksperimentelt medisinsk produkt som ikke er ordentlig sikkerhetstestet. At dette kan ha hatt uante konsekvenser, er åpenbart.

Historien gjentar seg

Opp gjennom medisinens historie er det utallige eksempler på legemidler man først antok var trygge men som senere viste seg å skape trøbbel. Antibiotika er ett eksempel. Da man først tok i bruk denne typen middel glitret fordelene. Over tid forsvant mye av glansen, skjoldet av ulemper i form av skadede økosystemer og resistente bakterier.

I dag er antibiotikaresistens ett av de største problemene i medisinen, involvert i hundretusenvis av sykdomstilfeller og dødsfall. Forstyrrede og reduserte tarmfloraer, delvis forårsaket av antibiotika, er knyttet til mye av den kroniske sykdomsbyrden i samfunnet. Det er først i nyere tid, mange tiår etter antimikrobielle legemidler kom på banen, man har blitt ordentlig klar over skadene påført av den ukritiske bruken.

Vaksiner oppfattes ofte som tryggere, men også de kan ha uante effekter. Dette gjelder spesielt for koronavaksinen, som følger en uvanlig formel. Istedenfor å injisere noe som kroppen selv reagerer på (slik som en komponent av et virus), instruerer vaksinen kroppens celler til å lage et protein som så blir gjenstand for immunsystemets maskineri.

Vaksinen ble hastegodkjent. Den forskningen som behøves for å si noe med sikkerhet vedrørende subtile og langsiktige effekter, ble ikke gjort. I så måte var det svært uansvarlig å proklamere den som trygg. Det gjør også at det er det helt naturlig å stille spørsmål ved om den økte sykdomsbyrden og overdødeligheten vi nå opplever er knyttet til vaksinasjonsprogrammet.

Advarsler ble ikke hørt

Selv opplevde jeg som andre «varslere» at hovedstrømsmediene brått stengte døren idet man prøvde å få varsomhetsoppfordringer på banen. En av farene jeg så, er at det å massevaksinere befolkningen kan gi utløp for resistente virusvarianter. Andre på evolusjonsområdet advarte om det samme.

Det var også det som skjedde. Nye varianter hadde mutasjoner i den delen av viruset som vaksinen virker mot. Dette bidrar til å forklare vaksinens reduserte effektivitet mot nye varianter. Det er også en måte vaksinen indirekte kan ha vært med på å gi mer sykdom og død: det massive seleksjonspresset gav en betydelig fordel til varianter som ikke ble slått ned.

Det å fortsette å sette «boostere» av en helt eller delvis ineffektiv vaksine økte risikoen for mer direkte helseskader. Slike er diskutert av flere eksperter både nasjonalt og internasjonalt. Innlands har to av våre mest meritterte mikrobiologer – Jan Raa og Tore Midtvedt – kommet med advarsler. At man som samfunn burde tatt bekymringsmeldingene mer seriøst understrekes av at det er innrapportert mange titalls tusen bivirkninger, hvorav en del er alvorlige.

For et produkt som ble hevdet å være harmløst, er dette i seg selv ille. Men det er nok bare toppen av isfjellet. Mange har ikke tatt seg bryet med å melde inn plager de mistenker er relatert til vaksinen, en del har ikke blitt trodd av legen, og atter andre igjen kan ha fått noe nedsatt helse uten at de har merket eller hengt seg noe særlig opp i det. Andre igjen, har nok ikke blitt påvirket negativt i særlig grad.

Det er vanskelig å si akkurat hvor mange som faller i de ulike kategoriene, og hva som er det faktiske nettoresultatet av vaksineringsstrategien, nettopp av den grunn at effektene av koronavaksinen er usikre.

Kan vi stole på helsemyndighetenes formidling og analyser i denne saken?

Man kan spørre seg hvor habile massemediene og helsemyndighetene er i denne saken. Kan man forvente å få objektive svar fra de som står ansvarlige for å ha påført befolkningen dose etter dose? Det blir litt som å spørre en ihuga lavkarboentusiast, som lenge har forkynnet at det å kutte drastisk ned på karbohydratinntaket er både svært hensiktsmessig og helt trygt, om mistenkte skadeutfall av en slik kostholdsstrategi.

Skulle det vise seg at vaksinen er en viktig årsak til økt sykelighet og død vil det sette de offentlige talspersonene og institusjonene som snakket den frem som trygg og effektiv i et dårlig lys. Søksmål og erstatninger vil fort komme på banen. Det vil til og med kunne bli snakk om fengselsstraffer. I så måte er det naturlig å forvente en viss grad av bias fra deres side.

Press og usikkerhet gjorde koronasituasjonen krevende for de ansvarlige. Men det unnskylder ikke inkompetanse, uaktsomhet og sensur. Hadde man opplyst folk om begrensningene og usikkerheten knyttet til koronavaksinen, ville de hatt muligheten til å gjøre bedre informerte beslutninger, og man vil ikke stått like ansvarshavende for utfallet.