I disse forkjølelsesfylte vinterdager er det fort gjort å igjen strekke seg etter håndspriten. Korona, influensa og annen virusdreven sykdom har startet sesongens fremmarsj, og det å smøre inn hendende med noe antimikrobielt kan virke som en enkel måte å holde uhumskhetene borte på. Det er en kjent strategi fra da korona stod på som verst.
Det man overså da, og som fortsatt kan overses, er at spriting har flere negative effekter. Summa summarum, svekker, snarere enn styrker, det beskyttelsen.
Det er 3 interrelaterte hovedgrunner til dette…
1) Håndsprit bryter ned den naturlige bakteriefloraen
De senere årene har det vært en del snakk om antibiotika, og hvordan den massive bruken av slike midler i medisin og landbruk har redusert og forstyrret økosystemer, samt fremmet utvikling av resistente bakterier. I lys av erfaringene man har gjort seg derfra, er det oppsiktsvekkende at man ikke utviser større forsiktighet vedrørende bruk av antimikrobielle midler generelt. Den totalt ukritiske bruken av Antibac under koronapandemien viste tydelig at vi ikke har lært av våre feil.
I likhet med bredspektret oral antibiotika, dreper håndsprit både det ene og det andre. Det skiller ikke mellom det farlige og det ufarlige. Det er mer som en teppebombe enn en målspesifikk henrettelse å regne. Dette får den naturvitenskapelige medisiner til å fylles med uro. Fjerner man noe, gir det spillerom for noe annet. Dette er et grunnleggende økologisk prinsipp.
Vi er avhengige av den gunstige bakteriefloraen for å motstå luskende og invaderende trusler. Dette gjelder uavhengig av hvor vi befinner oss på kroppen. Kvinner med mindre melkesyrebakterier i vagina, er mer utsatt for blant annet underlivssopp og hiv-smitte; antibiotikanedbrutte tarmfloraer åpner for C. difficile, farlige E. coli og andre massemordere; og mye sukker fremmer vekst av karies-skapende S. mutans i munnhulen, på bekostning av mer beskyttende flora. Det er overhodet ingen grunn til å tro at noe annet er gjeldende for huden.
2) Håndsprit gir opphav til resistente bakterier
Bakteriene finner alltid en vei. Dette viser seg gang på gang, og bunner i at tilpasningskapasiteten er høy og generasjonstiden kort. Mikrober kan utveksle DNA mellom hverandre, og de kan multiplisere hurtig, gitt gode forhold. Man kan tenke seg at det å sprite ned noe tar kverken på rubbel og bit, men slik er det altså ikke. På offentlige håndsprit-dispensere har man funnet ansamlinger av etanolresistente bakterier, som kan overføres til intetanende forbrukere. I sykehusmiljøer har man sett det samme.
Det er naivt å tro at vi kan vinne over bakteriene ved å pepre dem med et maskingevær. Det vil alltid være noen smartinger som finner en måte å unngå ilden på. Det å kontinuerlig lage og bruke nye utryddelsesvåpen bør ikke være den sentrale strategien vi går for, da det bare vil skape nye og mer resistente trusler. Vi må spille på lag med evolusjonen, ikke mot den, om vi skal komme noen vei.
I medisinsk behandling, kan vi bruke gunstig flora, i form av for eksempel tarmbakterier fra en frisk donor eller fermenterte grønnsaker, for å hindre og få has på ugunstig og resistent flora. Vi kan utvikle produkter som tilfører og støtter opp om helsefremmende mikrobiota på hud og overflater på samme måte som vi nå gjør det for tarmen. Dette kan i tur bidra til bedre tarmflora, ved at bakterier fra omgivelsene og hendene havner i munn og ned.
3) Håndsprit kan forstyrre pH-en
Det er mye tull og lureri i reklamer. Én ting som derimot stemmer, er at det er viktig å opprettholde riktig pH i hudoverflaten. Dette er noe såpeprodusenter har lagt vekt på for å få oss til å kjøpe produktene deres. Det gjennomgående mønsteret vi ser, er at den moderne livsstilen driver pH-en opp, i tarm, skjede og hud. Dette er knyttet til tap av syreelskende og -genererende bakterier. Forringer vi den syrlige barrieren, forringer vi den naturlige beskyttelsen vår.
Dette er også mye av grunnen til at jeg er skeptisk til strategien med å vaske hendene grundig og ofte med såpe for å holde seg frisk gjennom vintersesongen. Det å smøre inn og skrubbe kan fjerne problemmikrober og -virus, men det tørker også ut og gir en mer basisk pH. I tur, gir dette økt sårbarhet. Spesielt kombinasjonen av hyppig såpevask og desinfisering er destruktiv.
En slik tilnærming har fellestrekk med den man har lagt til seg på flere andre helseområder: istedenfor å etterstrebe å støtte opp om kroppens naturlige motstandsdyktighet mot sykdom, går man etter symptomene på redusert motstandsdyktighet, med den kollaterale skaden av å ytterligere redusere motstandsdyktigheten.
Hva vi kan gjøre isteden
Vi bør behandle huden med omhu. Kroppens ytre lag er førstelinjeforsvaret mot omverdenens usynlige farer. For å fungere optimalt, er denne kapasiteten avhengig av balansert bakterieflora, talg og lav pH.
Hendene er den delen av oss som er mest i kontakt med miljøet – andre mennesker, overflater og ting. I så måte er det særdeles viktig å holde dem i god stand. Istedenfor å hamre løs med antimikrobielle midler og sterke såper i et forsøk på å drepe farligheter, bør vi etterstrebe å støtte opp om og bevare kroppens naturlige motstandsdyktighet, gjennom godt kosthold, god vitamin D status, gunstige bakterier og fornuftig produktbruk.
Virussykdommer smitter i hovedsak gjennom luft, så uansett hvor «rene» hender man måtte ha, er man utsatt. Fornuftig håndhygiene kan dog bidra til redusert infeksjonsfare generelt. Vi kan rengjøre hendene med vann, og eventuelt mild, naturlig såpe. Vi bør ikke vaske bare for å vaske, men begrense oss til når det har en konkret hensikt. I motsetning til hva man har tenkt, er det når man har vært i kontakt med spritede områder man bør være ekstra påpasselig med rengjøring av hender, da spriting gir forstyrrede økosystemer og resistente bakterier.
Evolusjonsmedisin 